Etter flere tiår i rus ble gatelaget til Brann redningen for Frode
På en lyktestolpe i Sandviken hang en enkel lapp: Invitasjon til trening med Branns gatelag. For mange bare et ark som blafret i vinden. For Frode ble det et vendepunkt etter mer enn tjue år i rus.
Det avgjørende steget
Noen ganger er det de små tingene som betyr mest. For Frode var det en lapp på en lyktestolpe – en åpen invitasjon til Branns gatelag. Gjennom laget fant han et fellesskap som så ham, tok ham imot og ga ham en ny begynnelse. Et skritt bort fra rusen – og et steg nærmere et tryggere, mer meningsfullt liv.
Veien dit var imidlertid alt annet enn enkel. Flere ganger sto han utenfor Brann stadion uten å våge å gå inn. Nervene og uroen tok overhånd, og han endte opp med å sette seg på bybanen hjem igjen. Først da han til slutt tok mot til seg og krysset terskelen, åpnet døren seg til et helt nytt kapittel i livet.
Støtten fra en av Norges største klubber
– Se på dette synet, da. Du finner ikke vakrere, sier Frode stille, idet vi setter foten ut på gressmatta på Brann Stadion. Ulriken reiser seg i bakgrunnen, som en ramme rundt øyeblikket. For ham føles det nesten uvirkelig – som å stå midt i et maleri.
Støtten fra Brann er mer enn garderober, plasser på stadion og drakter som matcher A-laget. Det er følelsen av å høre til, å være en del av noe større.
Og den følelsen blir ekstra sterk når spillerne fra A-laget selv dukker opp. Kaptein Fredrik Pallesen har vært innom flere ganger. – At de ser oss, prater med oss og heier på oss, det betyr alt. Det løfter oss, sier Frode – med et smil som viser akkurat hvor mye det gjør.
Til de som står på utsiden og vurderer å ta steget, har han en tydelig oppfordring: – Bare møt opp. Ta ett lite steg. Det kan få store konsekvenser. Jeg gikk forbi porten flere ganger før jeg turte – men da jeg først gikk inn, kom jeg aldri ut igjen.
Frode kjenner på stolthet og mestring ute på Brann Stadion.
Norgesmestere og stormakt
I 2023 tok Frode og laget NM-tittelen, der han var en del av kapteinsteamet.
– Det er det sykeste jeg har vært med på. Jeg får gåsehud bare av å snakke om det, sier Frode og smiler fra øre til øre.
Brann-laget har etablert seg som en stormakt i gatefotball, akkurat som Brann er i Eliteserien.
– Ofte er det Viking vi kriger mot. De er nummer to bak oss. Litt sånn som det skal være, sier han med et glimt i øyet.
I dag jobber Frode med vedlikehold på Stadion der han klipper gresset, passer på linjene og sørger for at alt ser bra ut.
– Det er utrolig irriterende hvis linjene er skjeve på TV, så jeg er ganske nøye, ler han.
Frode og Kjersti Meyer-Moe, bærekraftansvarlig i Brann, deler både et smil og et felles engasjement for fellesskap, inkludering og nye sjanser.
Motorsag, olje og bensin som terapi
For å starte på nytt måtte Frode ta et brutalt oppgjør med fortiden. Gamle venner ble borte – men i bytte fikk han noe langt viktigere: ro, trygghet og en ny retning i livet. Det var en smal sak å velge bort når han kunne se drømmen sin realisere seg rett foran øynene.
Når Frode trenger ro, finner han den ikke på en yogamatte – men ute i naturen, helst med motorsag, bensin og olje.
– Det høres kanskje rart ut, men for meg er det ren terapi. Å være ute, bruke kroppen og kjenne lukta av skog og maskin – det gjør noe godt med hodet, forteller han.
Siden han gikk inn dørene til Branns gatelag, har livet tatt en helomvending. For å kunne møte opp på treninger måtte han være nykter – og slik ble rusfrie timer til rusfrie dager, og dager til måneder. Til slutt slapp rusen taket, og Frode fant en ro han aldri før hadde kjent.
– Jeg føler meg trygg i meg selv nå. Og det hadde aldri skjedd uten gatelaget. Det gjelder ikke bare meg – flere av spillerne har fått både jobb og nye muligheter gjennom dette initiativet, sier han.
