Ikke åpne vedlegg eller linker dersom du er usikker på hva det gjelder.

Hold musepekeren over selve linken for å se hvor den egentlig sender deg. Dette ser du ofte nede i venstre hjørne på nettleseren eller Outlook om du er på pc.

Gå til hjemmesiden til leverandøren (for eksempel forsikringsselskapet) ved å skrive inn adressen i nettleseren istedenfor å klikke på linken. Det er kun på offisielle sider du skal logge inn eller oppgi informasjon.

Gjør et Google-søk på tittelen i e-posten du mistenker kan være en svindel.

Spør venner og kjente om de har sett tilsvarende e-poster.

Vær ekstra kritisk i perioder hvor spesielle saker kan være ekstra aktuelle. For eksempel når skattemeldingen kommer, i forbindelse med krig eller andre alvorlige hendelser, samt i forkant av høytider.

Biter noe av dette på deg?

Distraksjon. Blir du ofte distrahert av mye detaljert informasjon?

Sosial aksept. Har du ekstra respekt for autoriteter?

Flokkmentalitet. 'Alle' kan komme til å gjøre det angriperen vil ha deg til å utføre. Da kan fort du gjøre det også.

Uærlighet. Gjør du noe umoralsk eller ulovlig vil du neppe anmelde saken i etterkant.

Bedrag. Noe kan være for godt til å være sant. Da er det greit å holde seg borte.

Grådighet/behov. Ønsker du gratis penger, billige produkter eller en reise til superpris? Det kommer neppe seilende tilfeldig i en e-post.

Tidspress. Dårlige avgjørelser blir ofte tatt dersom vi kjenner på tidspress.

Nja, kanskje ikke helt. For å holde hackere på flere armlengders avstand bør vi, som ellers i livet, tenke på at det enkle ofte det beste:

Fjern internettilgang for alt utstyr som ikke har behov for nett.

Slå av gammelt utstyr. Det er vel egentlig ingen grunn til å ha det levende så lenge det ikke brukes?

Hva med programmene som ble installert på 2000-tallet og støver ned på maskinen uten å brukes? Slett disse.

Og hva med Hotmail-kontoen du laget i 2002 og ikke bruker lenger? Fjern den.

Og kanskje aller viktigst: Oppdater deg selv på hvordan hackere og svindlere arbeider.

Rundt 90% av alle skadelige programmer som kommer inn på pc'en er ledd i en svindel, utpressing eller ønsker om å utnytte utstyr som du har koblet til internett for å selge tjenester.

Litteraturen snakker om mange forskjellige typer angrep og forskjellige ting som motiverer hackere. Mye om dette omhandler angrep mot bedrifter og myndigheter. Her har det de siste årene vært en profesjonalisering innen hackermiljøene hvor ransomware, digitale innbrudd, D-DoS-angrep og spam-tjenester også selges som tjenester.

Hva er forskjell på hacker og svindler?

Hackerne som derimot går etter små bedrifter og privatpersoner har i hovedsak én motivator: De har en familie å brødfø, lån og regninger som skal betales. Til det trenger de penger. Med dette i mente, må vi ta inn over oss at antallet hackere har økt drastisk den siste tiden. Dette gjør at vi må være ekstra på vakt.

Utstyret du har koblet til nettverket kan også utnyttes. Alt fra robotklippere, støvsugere, kjøkkenvifter og ovner kan være utstyr som hackere kan benytte til å utnytte deg.

Dette er noe av det utstyret du har koblet til nettet ditt, kan brukes til:

• Generere digitale penger (kryptovaluta).
• Brukes til å angripe andre, ofte større virksomheter eller myndigheter.
• Brukes til å lagre ulovlige eller stjålet datamateriell, som bedriftshemmeligheter fra et datatyveri eller barnepornografi.
• Brukes til å sende ut svindel e-poster.
• Hente ut informasjon om dine strømmetjenester, eksempelvis brukernavn og passord fra Netflix, slik at disse kan selges til andre.
• Hente ut informasjon om deg og dine online tjenester til bruk ved ID-tyveri.
• Kryptere og/eller kopiere alt du har på pc'en for å drive utpressing.