Category Archives: Sikkerhet

Sikkerhetstips på reise: Slik beskytter du enhetene dine

I dagens digitale verden er det avgjørende å være oppmerksom på de ulike truslene som kan oppstå når man er på reise.

Før du drar hjemmefra bør du tenke gjennom hvilke enheter – for eksempel pc-er, mobiler og nettbrett – som er nødvendige å ha med på reisen. Ta kun med enheter som du har behov for, og unngå enheter med sensitive data.

Sørg så for at enhetene er oppdatert med de nyeste sikkerhetsoppdateringene, og bruk sterke, unike passord samt flertrinnsbekreftelse. Ved å være bevisst på hva du tar med deg, kan du redusere risikoen for datainnbrudd og bedre beskytte personlig informasjon under reisen. 

Slik beskytter du deg mot truslene 

For å holde deg trygg på reise, anbefaler vi følgende sikkerhetstips: 

  1. Hold enhetene oppdatert: Sørg for at operativsystemet og alle apper på enheten din er oppdatert. Aktiver automatiske oppdateringer for å holde enheten sikker.
  2. Bruk sikre passord: Bruk et sterkt passord eller biometriske metoder som fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning for å beskytte enheten din. Sørg for at enheten låser seg automatisk etter en kort periode uten aktivitet.
  3. Juster personverninnstillingene: Gå gjennom og tilpass personverninnstillingene på enheten din for å begrense hvilke data som deles med apper, nettsteder og tredjeparter. Aktiver posisjonssporing og informasjonskapsler kun når det er nødvendig, og kun for apper du stoler på.
  4. Bruk trygge nettverk: Unngå offentlige wifi-nettverk når du utfører sensitive aktiviteter som nettbank eller deling av personlig informasjon. Bruk heller mobilnettverket, som er kryptert og gir bedre beskyttelse. Husk også å slå av wifi og Bluetooth når de ikke er i bruk.
  5. Trygg lading: Lading via USB-porter på offentlige steder kan utsette enheten din for risiko. Unngå å bruke slike porter, eller aktiver «Charge Only»-modus for å beskytte deg mot datainnbrudd. Bruk alltid din egen lader og kabler som blokkerer dataoverføring.
  6. Vær oppmerksom på phishing: Vær skeptisk til å gi fra deg personlig informasjon over e-post eller tekstmeldinger. Hvis du mottar en melding som ber om sensitiv informasjon, sørg for at avsenderen er troverdig før du svarer eller klikker på lenker.
  7. Slå av automatisk tilkobling til nettverk: Mange enheter kobler seg automatisk til kjente eller åpne nettverk. Dette kan øke risikoen for at du ved et uhell kobler deg til et ondsinnet nettverk.
Andreas Kleiberg / Hest Agentur
Andreas Kleiberg / Hest Agentur

Hva gjør du hvis enhetene dine blir stjålet eller mistet? 

Hvis pc, nettbrett eller mobil blir stjålet eller mistet, er det viktig å handle raskt. Kontakt din tjenesteleverandør umiddelbart for å blokkere tjenester og endre passord til tilkoblede kontoer. Bruk sporingstjenester som «Finn min iPhone» eller «Finn min enhet» for å lokalisere, låse eller slette innholdet på enheten. 

Les mer om: Sikkerhet på nett

Sikkerhetsekspertens beste tips

– Noe av det viktigste vi som leverandør av nettjenester kan gjøre, er å sørge for at flest mulig er opplyst og klare til å stå imot de digitale truslene som treffer dem der ute.

Det sier Tor-Inge Tjemsland. Han har jobbet med sikkerhet på nett i godt over 20 år og er i dag leder for Cyber Defense Center for Altibox.

– Hackerne og svindlerne blir bare smartere og smartere. Derfor er det så viktig at folk flest holder seg oppdatert på hvilke signaler en bør være obs på, sier han.

Les mer om sikkerhet på nett hos Altibox

– Samme metoder som for hundre år siden

Å bli svindlet eller hacket på internett er noe alle ønsker å styre unna, men i en travel hverdag er det likevel lett å tenke at «dette skjer uansett ikke med meg». Bør man egentlig være så sikker på det?

Tor-Inge Tjemsland.
Tor-Inge Tjemsland.

Tjemsland påpeker at metodene som brukes i dag i stor grad er de samme som har blitt brukt i flere hundre år, men at selve utførelsen har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet.

– Det dreier seg fortsatt om de samme tingene som det alltid har gjort: svindlerne forsøker først å bygge tillit, deretter trigger de noen viktige følelser hos deg, som for eksempel medfølelse eller grådighet, før de til slutt gjerne gir deg så dårlig tid til å ta en avgjørelse at du ikke rekker å reflektere over hva som er i ferd med å skje, sier han og fortsetter:

– Før i tiden skjedde dette i form av tiggerbrev, salg av billige diamanter på gata eller arvebrev som dukket opp fra en fremmed onkel i Amerika. I dag har metodene blitt overført til den digitale verden. Nå, med hjelp av kunstig intelligens, blir dette forsøkt raskere, mer troverdig og mot flere personer. Kunstig intelligens står nå for ca 50% av alle digitale svindler.

Fem grep du bør ta

Mye er gjort om man bare er klar over de mest brukte svindelmetodene, mener Tjemsland. I tillegg er det noen enkle grep man kan ta for å være ekstra sikker 👇

1. Utvis en sunn skepsis

Tjemsland sier du skal være skeptisk hvis noen uventet tar kontakt og ønsker at du skal logge inn på en side, ber om kreditkortinfo/penger eller personinformasjon. Hvis du i tillegg kjenner at pulsen stiger er det viktig å puste rolig og tenke seg om to ganger.

Fem grep du bør ta

Mye er gjort om man bare er klar over de mest brukte svindelmetodene, mener Tjemsland. I tillegg er det noen enkle grep man kan ta for å være ekstra sikker 👇

1. Utvis en sunn skepsis

Sikkerhetssjefen sier du skal være skeptisk til folk som tar kontakt for å hjelpe deg med et problem – spesielt hvis du ikke er klar over problemet selv.

"

– Tenk deg om to ganger. Før du logger deg inn et sted, betaler for en vare eller gir fra deg opplysninger: Tenk deg om. Har du ikke tid til å tenke deg om? Ja, da er sjansen stor for at du er i ferd med å bli svindlet.

"

- Tor-Inge Tjemsland

"

– Tenk deg om to ganger. Før du logger deg inn et sted, betaler for en vare eller gir fra deg opplysninger: Tenk deg om. Har du ikke tid til å tenke deg om? Ja, da er sjansen stor for at du er i ferd med å bli svindlet.

"

- Tor-Inge Tjemsland

 

2. Unngå å koble alt til internett

– Alt som er koblet til internett er et potensielt angrepsmål for hackere og svindlere, sier Tjemsland.

Han mener derfor det er unødvendig å koble ting til nettet, med mindre man har et faktisk behov for det.

– I dag får du omtrent ikke kjøpt en brødrister uten at den skal kobles til wifi. Men behøver egentlig brødristeren din å være koblet til nettet for å få gjort jobben sin? Det gjør den selvfølgelig ikke, og derfor er det like greit å bare la den være frakoblet, sier han.

3. Oppdater, oppdater, oppdater!

– Du bør være flink til å oppdatere alt du har som er koblet til internett – både apper og fysiske produkter, sier Tjemsland.

Når det blir oppdaget en svakhet i sikkerheten til et program, vil utviklerne gå i gang med å rette opp feilen. Programmet må da oppdateres for at man skal være sikret mot at disse svakhetene utnyttes av cyberkriminelle.

sikker-1

2. Unngå å koble alt til internett

– Alt som er koblet til internett er et potensielt angrepsmål for hackere og svindlere, sier Tjemsland.

Han mener derfor det er unødvendig å koble ting til nettet, med mindre man har et faktisk behov for det.

– I dag får du omtrent ikke kjøpt en brødrister uten at den skal kobles til wifi. Men behøver egentlig brødristeren din å være koblet til nettet for å få gjort jobben sin? Det gjør den selvfølgelig ikke, og derfor er det like greit å bare la den være frakoblet, sier han.

3. Oppdater, oppdater, oppdater!

– Du bør være flink til å oppdatere alt du har som er koblet til internett – både apper og fysiske produkter, sier Tjemsland.

Når det blir oppdaget en svakhet i sikkerheten til et program, vil utviklerne gå i gang med å rette opp feilen med en gang. Programmet må da oppdateres om man skal ha tilgang på den siste utviklingen.

"

Så fort hackerne får nyss om svakheten, vil de ha mulighet til å angripe alle som ikke har siste oppdatering installert. Som privatperson bør man ha på automatisk oppdatering der det er mulig.

"

- Tor-Inge Tjemsland

"

Så fort hackerne får nyss om svakheten, vil de ha mulighet til å angripe alle som ikke har siste oppdatering installert. Som privatperson bør man ha på automatisk oppdatering der det er mulig.

"

- Tor-Inge Tjemsland

 

4. Fjern ting du ikke bruker

– Ett av de enkleste og mest effektive tiltakene du kan gjøre, men som veldig ofte blir glemt, er å ta bort alt digitalt du ikke lenger bruker, sier Tjemsland.

Det inkluderer å slå av gammelt utstyr, slette gamle programmer og fjerne registrerte kontoer på internettjenester som ikke lenger er i bruk.

CDC lederen sier du skal være skeptisk til folk som tar kontakt for å hjelpe deg med et problem – spesielt hvis du ikke er klar over problemet selv.

5. Spør om hjelp

Hvis du lurer på om du er i ferd med å bli lurt – søk på e-posttittel eller noe av innholdet i Google. Det er stor sannsynlighet for at andre også har blitt utsatt for samme svindel. Eventuelt spør et familiemedlem eller en venn, eller ta kontakt med kundeservice hos den som visstnok har kontaktet deg for å sjekke om det du har fått faktisk er fra dem.

sikker-4

4. Fjern ting du ikke bruker

– Ett av de enkleste og mest effektive tiltakene du kan gjøre, men som veldig ofte blir glemt, er å ta bort alt digitalt du ikke lenger bruker, sier Tjemsland.

Det inkluderer å slå av gammelt utstyr, slette gamle programmer og fjerne registrerte kontoer på internettjenester som ikke lenger er i bruk.

CDC lederen sier du skal være skeptisk til folk som tar kontakt for å hjelpe deg med et problem – spesielt hvis du ikke er klar over problemet selv.

5. Spør om hjelp

Hvis du lurer på om du er i ferd med å bli lurt – søk på e-posttittel eller noe av innholdet i Google. Det er stor sannsynlighet for at andre også har blitt utsatt for samme svindel. Eventuelt spør et familiemedlem eller en venn, eller ta kontakt med kundeservice hos den som visstnok har kontaktet deg for å sjekke om det du har fått faktisk er fra dem.

"

For mange kan det sitte langt inne å be om hjelp, men dette er et veldig effektivt grep for å unngå å bli svindlet. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite

"

- Tor-Inge Tjemsland

"

For mange kan det sitte langt inne å be om hjelp, men dette er et veldig effektivt grep for å unngå å bli svindlet. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite

"

- Tor-Inge Tjemsland

– En del av arven vår

Tjemsland presiserer at ingen står alene i kampen mot nettskurkene. Som sikkerhetssjef i Altibox jobber han utrettelig for å sørge for at alle som nyter godt av Altibox sine tjenester er så sikre som mulig – døgnet rundt:

– Vårt hovedfokus er å sikre at alle kunder med Altibox-produkter skal være trygge på nett, at data som er lagret hos oss ikke kommer på avveie og at systemene våre aldri skal være nede, sier han.

Altibox er del av et konsern med bakgrunn i kraftbransjen. Der var systemene så avanserte, og konsekvensene av nedetid så store, at sikkerhet fikk en naturlig plass i førersetet. Dette har kundene stor glede av, mener Tjemsland.

– Sikkerhet ligger i ryggmargen vår. Det er rett og slett en del av arven vår. Systemene våre skal være trygge og stabile til enhver tid, sier han avslutningsvis.

Redd for svindel på nett? Dette bør du vite 

– Vi ser en kraftig økning i svindel på e-post, SMS og sosiale medier, og de kriminelle blir mer utspekulerte for hver uke som går. Nå er det ikke bare tekstmeldinger med dårlig språk – det er avanserte falske nettbutikker, e-poster som ser ut som de kommer fra banken din, og til og med stemmer, sier Ekeland.

Les mer om hvordan du kan unngå å bli lurt av falske e-poster med kjente merkevarers navn her.

Altibox leverer bredbånd og hjemmenett til hundretusenvis av husstander, og derfor ønsker vi å bidra til at kundene våre er best mulig rustet mot digitale trusler. Det handler om trygghet i hverdagen – og å dele kunnskap.

Nyhet: Vi har utviklet et produkt som skal hjelpe deg å være trygg på nett, les mer om Altibox Trygg her!

Marius Rygg Ekeland er produktsjef for sikkerhet for Altibox. Han følger utviklingen av digitale trusler tett. Foto: Altibox

Marius Rygg Ekeland, produktsjef for sikkerhet for Altibox

Kunstig intelligens i svindelens tjeneste

AI brukes nemlig ikke lenger bare til å lage bilder og tekster. Nå brukes det også til å lage troverdige stemmer, e-poster og annonser som ser ekte ut. Det er for eksempel ikke lenger vanskelig å få en AI til å høres ut som en person du kjenner – som sjefen din, kjæresten din eller rådgiveren i banken.

– Det kalles vishing – altså phishing over telefon. Du kan få en samtale fra det som høres ut som sjefen din, som ber deg overføre penger eller gi fra deg koder. Stemmen er AI-generert, og det kan være ekstremt vanskelig å skille ekte fra falskt, sier Ekeland.

Her forklarer vi de viktigste begrepene som brukes når det snakkes om sikkerhet på nett.

Rådet i forhold til phishing, er å aldri stole blindt på en e-post eller en telefon, uansett hvor ekte det høres ut. Ha klare rutiner for dobbeltsjekk, for eksempel å ringe tilbake via et kjent nummer før du deler informasjon. Kombiner dette med tekniske tiltak som totrinnsbekreftelse og gode e-postfiltre, og en lav terskel for å spørre og stoppe opp – så står du langt sterkere mot svindel.

I tillegg spres det mye falsk informasjon på sosiale medier – særlig gjennom TikTok, X og YouTube – hvor såkalte "pump and dump"-svindler oppfordrer folk til å investere i kryptovaluta som plutselig mister all verdi.

Som privatperson bør du være kritisk til investeringsråd på sosiale medier, og alltid sjekke kilden. Ikke invester penger du ikke har råd til å tape, og stol aldri blindt på «garantert gevinst». Få råd fra uavhengige kilder, og husk at dersom det virker for godt til å være sant – så er det som regel nettopp det.

– Mange tror de ikke kan bli lurt
Ifølge undersøkelser sier over 70 prosent at de aldri ville latt seg lure. Likevel er det de yngste, de såkalte digitalt innfødte (18–32 år), som oftest går på svindel.

Det er lett å tro at man har full kontroll når man har vokst opp med smarttelefon i hånda, men det betyr ikke at man er trent i å avsløre svindel. Det handler ikke om alder eller teknisk kompetanse, det handler om psykologi.

Metodene svindlerne bruker, er ofte de samme: De forsøker å skape tillit, spiller på følelser – som frykt eller hjelpsomhet – og legger press på deg til å ta raske avgjørelser. Det er i slike situasjoner mange blir lurt.

Vi har 'Fjellvettregler' og vi har 'Sjøvettregler'. Her byr vi på noen enkle 'regler' som kan gjøre ferdselen også på nett litt tryggere.

Mange sier aldri ifra

De fleste som blir svindlet, sier ikke noe til andre. Noen skammer seg, mens andre tror det ikke nytter. Ifølge tall fra F-Secure får bare én av 25 tilbake pengene sine etter å ha blitt lurt.

– Bare 1 av 25 får pengene sine tilbake etter å ha blitt lurt, og svært mange rapporterer ikke engang når de blir angrepet. Det sier litt om hvor alvorlig dette er – også for folks mentale helse, påpeker Ekeland.

Vær smart med smartprodukter

I dag kobles alt til internett – fra støvsugere og ringeklokker til TV-er og brødristere. Problemet er at mange av disse dingsene har svak programvare og aldri blir oppdatert. Det gjør dem til enkle mål for angrep.

– Du trenger ikke nødvendigvis ha TV-en, robotstøvsugeren eller kjøleskapet koblet til nettet døgnet rundt. Du kan slå av nett-tilkoblingen i innstillingene, så sjekk bruksanvisningen. Sørg også for at alt du bruker er oppdatert – både apper og programvare. I innstillingene finner du om du har siste versjon. Er du usikker, slå opp i manualen eller gjør et raskt Google-søk, avslutter sikkerhetsekspert Ekeland.

Slik beskytter du deg – seks enkle råd

🤔 Tenk deg om før du klikker – Har du egentlig bestilt en pakke? Kjenner du avsenderen? Hvis noe virker rart, er det sannsynligvis det.

🙅‍♀️ Ikke stol på stemmen alene – Selv kjente stemmer kan forfalskes med AI. Bekreft alltid viktige beskjeder på andre måter.

💪 Bruk sterke og unike passord – Bruk passordhåndterer, og ikke gjenbruk gamle passord.

💻 Oppdater alt – Gammelt utstyr og utdaterte apper er favorittmål for svindlere.

🛟 Spør om hjelp – Ikke nøl med å spørre noen du stoler på hvis du er usikker. Det kan spare deg for både penger og stress.

🔎 Usikker? Gjør et Google-søk. Dersom du får en e-post, SMS eller melding som virker mistenkelig, kan det lønne seg å søke etter avsenderen eller teksten i meldingen. Sjansen er stor for at andre har fått samme svindel.

IT-sikkerhet på hjemmekontor og reise: Fire enkle tips for en trygg sommer

I dag tilbyr mange bedrifter stor fleksibilitet i arbeidshverdagen. Vi jobber fra hjemmekontor, hyttekontor – og kanskje også på reise i ferien. Samtidig har trusselbildet utviklet seg raskt de siste par årene. Nye former for angrep gjør det ekstra viktig å ha gode sikkerhetsvaner – uansett hvor vi jobber fra.

👉 I 2024 observerte NSM og sektorvise responsmiljøer en økning i phishing-kampanjer, der kompromitterte e-postkontoer blant annet ble brukt til fakturasvindel. Dette er en av de mest brukte metodene i fjor, skriver NSM i sin Risiko 2025-rapport.

Trenger du hjelp med datasikkerhet? Få tilbud på sikkerhetspakke >

Fire punkter for å øke datasikkerheten:

cloud_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Bruk sikre, skybaserte tjenester

Ved å benytte skybaserte plattformer som er godt beskyttet, unngår du å lagre viktige filer lokalt på datamaskinen. Det gir bedre sikkerhet – også om enheten skulle bli mistet eller stjålet.

smartphone_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Beskytt mobile enheter

Mobiltelefoner, nettbrett og bærbare PC-er er mer utsatt på reise. Sørg for:

  • Oppdaterte operativsystem og apper
  • Sterke passord og tofaktorautentisering
  • Jevnlig endring av passord
  • Aktivert sporingsfunksjon i tilfelle tap
update_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Hold programvaren oppdatert

Et av de enkleste og mest effektive sikkerhetstiltakene er å sørge for at all programvare er oppdatert.

💡 Oppdater PC, mobil, apper og nettlesere jevnlig – og slå på automatisk oppdatering der det er mulig.

Slik tetter du kjente sikkerhetshull som hackere prøver å utnytte.

security_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Bevisstgjør ansatte om truslene

Menneskelig årvåkenhet er fortsatt det viktigste sikkerhetstiltaket. Sørg for at alle ansatte vet hvordan de kan kjenne igjen mistenkelige e-poster eller henvendelser – og vet hva de skal gjøre om de oppdager noe.

💡Gjennomfør gjerne korte påminnelser eller e-læringskurs før ferien starter.

Vi hjelper deg gjerne

Altibox Bedrift tilbyr skreddersydde løsninger som inkluderer:

  • Brannmur
  • Innholdsfiltrering
  • Beskyttelse mot tjenestenektangrep (DDoS)

Ønsker du en trygg og fleksibel arbeidshverdag for dine ansatte? Vi hjelper deg gjerne i gang.

👉 Les mer om våre sikkerhetstjenester her.

Har du en større bedrift?

Kartlegg ditt behov og få et skreddersydd tilbud.

Ord og uttrykk

Hacking 💻

Hacking er å bryte seg inn i datamaskiner, nettverk eller systemer for å stjele, endre eller ødelegge informasjon. Hackere bruker forskjellige teknikker for å utnytte sårbarheter i systemer. Tenk på det som en innbruddstyv som bryter seg inn i et hus for å stjele verdigjenstander.

Eksempel: En hacker finner en svakhet på en nettbutikk sin nettside og bruker den til å få tilgang til kundedatabasen, hvor de stjeler navn, adresser og kredittkortinformasjon.

web-sikker-2
desktop-sikkerhet

Spoofing 📧

Spoofing er som å late som man er noen andre. Tenk deg at noen ringer deg og later som de er en venn for å få informasjon fra deg. I den digitale verden innebærer spoofing ofte å lage falske e-poster, nettsider eller telefonnummer som ser ut som de kommer fra en pålitelig kilde for å lure deg til å dele personlig informasjon.

Eksempel: Du får en e-post som ser ut som den kommer fra banken din, og ber deg logge inn og bekrefte kontoen din. E-posten og nettsiden ser ekte ut, men de er falske, laget av noen som prøver å stjele påloggingsdetaljene dine.

Phishing 🎣

Phishing er en type spoofing som spesielt er rettet mot å få sensitiv informasjon fra deg, som passord eller kredittkortnumre. Det er som fisking, hvor angriperen kaster ut agn (en falsk melding) og håper du 'biter på' ved å gi fra deg personlig informasjon.

Eksempel: Du mottar en e-post som sier at du har vunnet en premie, men for å motta den må du oppgi kredittkortinformasjonen din. E-posten er laget for å lure deg til å gi denne informasjonen til angriperen.

web-sikker-3
web-sikker-1

Totrinnsbekreftelse 🔒

Totrinnsbekreftelse eller tofaktorautentisering (2FA) er en sikkerhetsmetode som krever to separate bevis for å bekrefte identiteten din, for eksempel noe du vet (passord) og noe du har (mobiltelefon med en kode). Dette gir et ekstra beskyttelseslag som forhindrer uautorisert tilgang selv om noen får tak i passordet ditt.

Her kan du se steg-for-steg-oppskriften for hvordan du setter opp totrinnsbekreftelse hos Altibox.

Eksempel: Når du skal logge inn på Altibox-kontoen din, må du i tillegg til å skrive inn passordet ditt skrive inn en kode som du får på SMS eller i et autentiseringsprogram. Det gjør at ingen kan komme seg inn på kontoen hvis du gjetter eller stjeler passordet ditt.

Hvordan vet jeg om jeg har blitt hacket? 👩‍💻

Vi vet alle hvor verdifulle ting som ligger på telefonene og pc-ene våre kan være. Her har vi kanskje minner fra barndommen, feriebilder, passord, kvitteringer eller kortinformasjon. Dette vil vi verken at skal komme på avvei eller bli slettet.

Ved å sjekke advarslene under kan du forhindre, redusere skaden og forbedre sikkerheten etter et mulig hackerangrep. 👇

  • Uventede popup-vinduer
    Hvis du opplever en økning i popup-vinduer, spesielt når du ikke bruker nettleseren, kan dette være et tegn på at skadelig programvare er installert på maskinen din.
  • Treg eller uvanlig hastighet
    Et plutselig fall i hastigheten på enheten din, som treg oppstart eller programmer som krasjer, kan bety at en ondsinnet programvare kjører i bakgrunnen.
  • Ukjente programmer
    Hvis du finner programmer installert som du ikke kjenner igjen eller husker å ha installert, kan dette være et tegn på hacking.
  • Endrede passord
    Hvis passordene dine til kontoer eller tjenester plutselig slutter å fungere, eller du får varsler om endringer du ikke har gjort, kan kontoen din være hacket.
  • Økt nettverksaktivitet
    Uvanlig høy nettverksaktivitet når du ikke bruker internett, kan tyde på at data blir sendt fra systemet ditt uten at det er noe du har startet selv.
  • Ukjente innlogginger
    Sjekk aktivitetslogger på kontoer som e-post, sosiale medier og banktjenester. Ukjente innlogginger fra geografiske steder du ikke har vært, kan være et tegn på hacking.
  • Mottak av spam fra din e-postkonto
    Hvis venner og kontakter begynner å motta spam eller phishing-meldinger fra e-postkontoen din, kan det tyde på at kontoen din er kompromittert.
  • Endringer i nettsider og bokmerker
    Hvis hjemmesiden i nettleseren er endret uten din viten, eller bokmerker og nettleserinnstillinger er endret, kan dette være et tegn på hacking.
  • Sikkerhetsvarsler fra antivirusprogrammer
    Hvis antivirusprogrammet ditt finner malware eller gir varsler om mistenkelig aktivitet, bør dette tas på alvor.
  • Utpressing
    Hvis du mottar meldinger som krever betaling for å få tilgang til filene dine eller systemet ditt, har du sannsynligvis blitt infisert med et løsepengevirus.

Tiltak dersom man mistenker hacking

Skann systemet
Kjør en full systemskanning med et oppdatert antivirusprogram eller anti-malware-verktøy

Endre passord
Endre passordene dine til alle viktige kontoer. Gjør dette fra en sikker enhet som ikke er kompromittert.

Aktiver totrinnsbekreftelse
Aktiver totrinnsbekreftelse (2FA) på alle kontoer som tilbyr det for ekstra beskyttelse.
Se oppskrift her.

Sjekk kontoutskrifter
Gå gjennom bank- og kredittkortutskrifter for å identifisere mistenkelige transaksjoner.

Oppdater programvare
Sørg for at alle operativsystemer, programmer og sikkerhetsprogramvare er oppdatert med de nyeste sikkerhetsoppdateringene.

Kontakt profesjonell hjelp
Hvis du er usikker på hvordan du skal håndtere situasjonen, kan det være lurt å kontakte en IT-profesjonell for hjelp.

Informer relevante parter
Gi beskjed til venner, familie og arbeidsgivere hvis du tror at kontoen din har blitt hacket, slik at de kan være på vakt mot mistenkelige meldinger fra deg.

Sikkerhet på nett – hva bør foreldre tenke på?

Sosiale medier og spillkontoer kan inneholde mye privat informasjon som ikke bør komme på avveie. Selv om det først og fremst er kjekt å dele opplevelser og minner med venner og familie, må alle kontoer sees på som en 'verdigjenstand', som man ikke vil at uvedkommende skal få tilgang til.

Praten om sikkerhet på nett bør derfor starte tidlig. Allerede ved 9-10-årsalder har majoriteten av barn egen mobiltelefon (Barn og Medier, 2024). Og mange får tilgang til spillkontoer før det. Her er noen av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å sørge for at barn kan game, surfe og chatte trygt med venner.

 

Totrinnsverifisering – så enkelt, men viktig!

Den første sikringen på telefonen er å ha en skjermlås – og helst en løsning som ikke er så lett å gjette for andre. Som eksempel er det en dårlig løsning å ha et enkelt mønster som må angis på skjermen. Og skjermlåskoden bør heller ikke deles med andre, utenom dere voksne som har ansvar for barna.

De fleste spill og sosiale medier-plattformer har såkalt totrinnsverifisering. I tillegg til passordet som du skriver inn, får du tilsendt en kode på SMS eller e-post.

Dette gjør det mye vanskeligere for uvedkommende å få tilgang til barnets konto.

Lag gode, lange passord

Det er lengden på passordet som gjør det sikkert. I tillegg til at det ikke inneholder egennavn, brukerens fødselsår og så videre. For eksempel er ‘mammaerdenkuleste mye sikrere enn ‘mamma1973#‘ når det kommer til hackerangrep. For barna er det ofte også mye lettere å huske setninger enn passord der de må blande inn tall og symboler.

Er man usikker, så finnes det egne programmer på internett, for eksempel ‘How Secure Is My Password?’ som viser hvor lang tid det tar for en datamaskin å knekke et gitt passord.

Åpen eller lukket profil?

Et annet viktig grep er å begrense hvem som kan ta kontakt i sosiale medier og på spillplattformer. Her hjelper det også å registrere barnets riktige alder, og som eksempel har Roblox, TikTok og Snapchat begrensninger for hvem som kan ta kontakt med unge.

Blant annet kan ikke barn under 16 år motta direktemeldinger på TikTok, og tenåringer kan heller ikke chatte én-til-én med personer som de ikke har i kontaktlisten på Snapchat.

Ellers er det lurt å være obs på om profilen skal være privat eller offentlig. Med en privat profil på TikTok er det kun godkjente følgere som kan se innholdet man legger ut og kommentere på det. I barneskolealder anbefales det også at foreldre godkjenner nye spillevenner før barna legger de til i privat chat og kontaktlister.

På Snapchat kan man dele egen GPS-posisjon på et kart med utvalgte venner og familie, eller ingen i det hele tatt. Det er lurt å ha et bevisst forhold til hvem som kan se hvor man befinner seg.

Andre tips og råd:

  • Sosiale medier-apper og spillplattformer har ofte en foreldrekontroll eller mulighet for å lage en foreldrebruker som har oversikt over en barnebruker. Snapchat har ‘Familiesenteret’ og TikTok har ‘Family pairing’.
  • Lær barna å ikke gå i én-til-én-chat med personer de ikke kjenner. For eksempel ved å flytte samtalen over fra Fortnite til Snapchat.
  • Vær obs på bruk av offentlige nettverk. Å bruke mobildata kan være tryggere enn åpne, offentlige nettverk.
  • Gjør barna obs på falske profiler på sosiale medier som utgir seg for å være politikere, kjendiser og til og med politi.
  • Lær barna å ta skjermbilde dersom det oppstår noe de tror er kriminelt på nett.
  • Det er mulig å ta kontakt med politiets nettpatruljer som finnes blant annet på TikTok og Instagram.
  • Vær en voksen som barna kan snakke med alt om.

Unngå å bli lurt av falske e-poster med kjente merkevarers navn

De fleste av oss stoler på store og kjente merkevarer. Dessverre forsøker svindlere å utnytte dette. Her får du noen råd om hva du kan gjøre for å ikke bli utnyttet av såkalt "phishing".​

Første bud: Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det antakeligvis det. Derfor oppfordrer vi deg til å være kritisk til tilbud og konkurranser - særlig hvis du får beskjed om at du har vunnet i en konkurranse du ikke husker å ha vært med på!

Spør et familiemedlem, en venn eller kundeservice i bedriften som står som avsender dersom du er usikker, og før du trykker på noe. Ikke trykk på linken i e-posten, men skriv heller inn adressen i nettleseren, for eksempel 'www.altibox.no'.

 

Noen tegn på at du er utsatt for forsøk på phishing:

•  Du har fått en link som ser rar ut med en ukjent nettadresse som du aldri har hatt et forhold til. Sjekk den faktiske nettadressen ved å holde musepekeren over linken uten å klikke på den. Denne vil vises nederst til venstre på skjermen.

•  Linker starter med 'http:' i stedet for 'https:'. Enkelt forklart så forteller 's'-en at det ligger et sikkerhetssertifikat på siden det linkes til. De fleste ekte sider har slike sertifikater installert. Ikke klikk på linker som kun har 'http' dersom du ikke er 100% sikker på at disse går til ekte sider.

Dette er ikke en ekte mail fra Altibox.

I mailen over kan det se ut som at Altibox er avsender - det stemmer ikke, og linken virker ekte og trygg - det er den ikke. Vær obs!

•  Du har blitt bedt om å legge inn personlig informasjon (brukernavn og passord) på en link eller nettsted, som utgir seg for å være for eksempel din internett-leverandør.

•  Noen ber deg om å oppdatere kontoinformasjonen din, gjerne et firma du ikke har hatt kontakt med ofte.

•  Du får en ordrebekreftelse på et produkt du aldri har bestilt, mail om at du har vunnet i en konkurranse du ikke har deltatt i, eller beskjed om at et passord er endret selv om du ikke har gjort det

•  E-posten er sendt til en mailadresse du ikke har oppgitt til leverandøren din. Et eksempel kan være at du får en e-post til jobbadressen din, fra en leverandør hvor du vanligvis bruker Gmail-adressen din.

•  Linken i e-posten peker til en annen side enn det teksten tilsier (det kan stå https:// i teksten, og resten av linken kan virke ekte, men om du holder pekeren på linken, får du frem noe helt annet)

•  Trygge organisasjoner bruker ofte navnet ditt i e-poster. Vær forsiktig med e-poster som starter med "Kjære kunde" eller lignende generelle hilsener.

•  Mange utrygge e-poster inneholder grammatiske feil eller merkelige formuleringer. Profesjonelle selskaper pleier å sende godt skrevne e-poster.

•  Vær forsiktig med e-poster som inneholder vedlegg. For eksempel er pdf-er vanligvis trygge, men sjekk alltid godt hvem avsenderen er.

Dette er eksempel på phishing.

I innledningen skrives 'Kunde' med stor forbokstav. De fleste store selskaper gjør grundige korrekturer på grammatikk. I tillegg får du noe gratis. Da skal man alltid være på vakt.

Barn og nettsikkerhet: 8 tips for å begrense skadelig innhold

Halvparten av 13-18-åringer har sett skremmende eller voldelige bilder eller video.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Nesten en av fire 13-18-åringer har sett innhold om selvskading og salg av narkotika.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Tre av ti har sett slåsskamper og fire av ti har sett innhold om hvordan bli veldig tynn.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-3

Halvparten av 13-18-åringer har sett skremmende eller voldelige bilder eller video.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-02

Nesten en av fire 13-18-åringer har sett innhold som selvskading og salg av narkotika.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-1

Tre av ti har sett slåsskamper og fire av ti har sett innhold om hvordan bli veldig tynn.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Må vi bare akseptere at verden har blitt sånn?

Vi kan heldigvis redusere sannsynlighet for – og mengde – skadelig innhold unge utsettes for, sier rådgiver for spill og apper i Barnevakten, Kris Munthe.

Med foreldreinnstillinger og filter kan man begrense denne type innhold (se vår gode samarbeidspartner Barnevakten sine tips lenger nede i saken).

Fullstendig stopp vil vi nok aldri få til. Men vi gir jo barnet sykkelhjelm selv om vi vet at vi ikke kan forhindre alle fall? Mye starter nemlig hos foreldrene, selv om mange kan føle seg maktesløse og mangler oversikt på området, sier Munthe.

Det viktigste er å møte ungdommen på en god og trygg måte, og vise at de kan snakke med oss om vanskelige opplevelser på nett. Her er det viktig å vise at vi også anerkjenner alt det som er positivt i barnas nettliv.

Hva er skadelig innhold?

I bildeprogramloven defineres skadelig innhold som: «Skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende.»

Hva kan voksne gjøre?

Med smarttelefonen sin får barn og unge brått tilgang til en uendelig stor verden, som byr på underholdning, spill og læring, men også risiko.

For et par år siden gjorde vi i Barnevakten et eksperiment der vi logget oss på sosiale medier i rollen som en ung jente på 13. Ikke lenge etter havnet det pornolenker i innboksen vår, forteller Munthe.

Sosiale medier er designet for å få oss til å bruke mest mulig tid på skjermen og algoritmene jobber på spreng for å gi oss mer av det innholdet de tror vi er interesserte i. Til fiktive Sofie (13) trodde Instagram at innhold med tynne og opererte superkjendiser, injeksjoner og tannblekingsreklame var spot on.

Derfor anbefaler vi alle foreldre til å involvere seg når barna oppretter sine første profiler på sosiale medier.

Sjekkliste om du er ny på Instagram eller Snapchat ✍

  • Sett kontoen til privat slik at barna må godkjenne nye følgere.
  • Lær barna å være kritiske til hvem de følger – det vil nemlig påvirke hva de blir eksponert for
  • Sett deg inn i hvilke personvernsinnstillinger som finnes i appen
  • Bruk ‘ikke interessert’-knappen for å redusere uønsket innhold på barnas profil

Sjekkliste om du er ny på Instagram eller Snapchat ✍

Sett kontoen til privat slik at barna må godkjenne nye følgere.

Lær barna å være kritiske til hvem de følger – det vil nemlig påvirke hva de blir eksponert for.

Sett deg inn i hvilke personvernsinnstillinger som finnes i appen.

Bruk ‘ikke interessert’-knappen for å redusere uønsket innhold på barnas profil.

Algoritmene er ikke eneste kilde til skadelig innhold. Venner og andre kan dele innhold, og ja, barnet ditt kan søke opp skadelig innhold selv – bevisst eller ubevisst.

Uansett hva som har skjedd og hvem som har ‘skyld’: vis barnet ditt at det er trygt å fortelle. Det er altfor mange barn som ikke tør å si ifra, sier Munthe.

 

Tips til å forebygge og redusere

Her er tips til noen grep for å forebygge og redusere skadelig innhold på barnas enheter. Husk å tilpasse etter alder og modenhet.

  • Foreldreinnstillinger på mobil, pc og konsoll. Her er det muligheter for å sette sperrer for apper og spill med høy aldersgrense, samt begrensninger for at barn kan chatte med fremmede. I tillegg kan man slå på et nettfilter som begrenser upassende nettsider. På iPhone og iPad heter dette Skjermtid, og på Google-telefoner (Android) heter dette Family Link.

 

  • Foreldreinnstillinger i apper og spill. Spill som Roblox og Fortnite og apper som Youtube, Snapchat, Instagram, Tiktok og Discord har dette. I tillegg til innholdsfilter og andre foreldreinnstillinger får man i noen tilfeller også oversikt over hvem barna følger og kommuniserer med på disse plattformene.

 

  • I noen sosiale medier-apper som Tiktok og Instagram kan man lage egne filtre for innhold som skal lukes bort - for eksempel ved å skrive inn nøkkelord for innhold man vil unngå.

 

  • Mange apper foreslår innhold via algoritmer. Apper som Snapchat, Instagram og Tiktok har en egen ‘ikke interessert-knapp’ som man kan trykke på ved videoer eller bilder. Da vil man fortelle algoritmen at man vil ha mindre av det samme. I Instagram kan man også skjule innhold fra venner uten å måtte blokkere dem helt.

 

  • Oppfordre barna til å si ifra til deg når de ser ugreit innhold på nett. I tillegg kan man bruke rapporter- og blokker-funksjonen for å si ifra til app-utvikleren.

 

  • Lovbrudd som vold, narkotikasalg og trusler kan man henvise videre til politiet. Er man i tvil, kan man kontakte en av politiets nettpatruljer som har tilstedeværelse på blant annet Instagram, Facebook og Tiktok.

 

  • Snakk med barna om ikke å dele skadelig innhold videre med venner og andre, selv om det kan være fristende. Begrens spredningen og si heller fra til en voksen.

 

  • Ta en pause fra mobil og sosiale medier en stund når inntrykkene blir for mange eller for store.

Noen enkle digitale sikkerhetstips i julen

Julen er ikke bare høytid for familiekos og hygge. Det er også høytid for svindelforsøk på nett. Nesten en halv million nordmenn over 18 år har blitt utsatt for svindel eller dataangrep de siste tre årene.

Vi kan alle gjøre mer for å minimere risikoen, og under gir vi deg noen av våre beste tips for trygg ferdsel på nett, i innboks og passordvalg.

🔑 Passord

Tallkombinasjonen '123456' er Norges meste brukte passord. Da sier det seg selv at den versjonen står høyt på svindleres ønskeliste når de jakter på innloggingsinformasjon. Å lage gode og trygge passord trenger ikke være veldig komplisert.

Sjekk vår sikkerhetsekspert Marius sine beste tips til passordhåndtering her.

📨 E-post

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har laget en strålende oversikt over tanker du bør gjøre deg når du skriver, sjekker og behandler e-poster.

Klikk her for å gå videre til oversikten på NorSIS sin hjemmeside.

👮‍♂️ Tør å varsle og anmelde

Har du først blitt svindlet, må du anmelde forholdet. Dersom forhold blir politianmeldt, kan banker eller operatører bidra til å stanse utbetalinger i størsteparten av tilfellene. I tillegg til at du øker sannsynligheten for at svindelforsøket kan stanses, bidrar anmeldelser til å sette ytterligere fokus på problemet.

Husk at det heller ikke er noen skam å kontakte banken for å sperre kontoer, endre koder eller slette kredittkort.

💻📶📱 Reduser antall wifi-enheter

Hvor mange telefoner, pc-er, høyttalere eller annet har du koblet til wifi-en din hjemme? Sannsynligvis flere enn du trenger. Både robotstøvsugere og panelovner kan være snarveier for hackere og svindlere når de jakter privat informasjon. Koble fra og slett wifi-tilgang for alle enheter du ikke bruker.

Her har du noen kjappe triks til hvordan du kan gjøre livet vanskeligere for hackere.

🔐 Sikre profilene dine i sosiale medier

Sosiale medier er mest sannsynlig det du bruker mest skjermtid på. Flere og flere svindlere retter blikket hit når de er på 'skattejakt'. Dette er våre to beste tips for å begrense faren for spam og svindelforsøk i sosiale medier:

  • Gjør Facebook-profilen din privat. Hvordan du gjør det, kan du lese mer om her. Dette er selvfølgelig et sikkerhetstiltak også i andre sosiale medier som blant annet Instagram.
  • Kontroller annonsepreferansene dine. Disse kan du oppdatere her.
  • Begrens antall grupper du melder deg inn i. Meld deg ut av grupper du ikke er interesserte i dersom andre legger deg til uten at du har bedt om det.

💆‍♀️Hold kontroll på følelsene dine

Lite er sterkere enn 'følelsene' dine. Manipulasjon av disse er nøkkelen til suksess for svindlere. Vær bevisst på dette når du blir bedt om å klikke på linker, legge inn kortinformasjon eller oppgi detaljer via telefon.

Dette er noen av følelsene svindlerne ofte prøver å trigge når de er på jakt etter deg.

📕 En liten regelbok

Og til slutt: En regelbok kan være god å ha på lur.

For de som ferdes i fri natur er 'Fjellvettreglene' og 'Sjøvettreglene' kjente og kjære verktøy for å holde seg trygg. Like viktig kan det være å ha noen 'regler' eller tips som du kan ta med deg i den digitale hverdagen. Våre forslag til kjappe 'regler' finner du her.