Category Archives: Sikkerhet

Ord og uttrykk

Hacking 💻

Hacking er å bryte seg inn i datamaskiner, nettverk eller systemer for å stjele, endre eller ødelegge informasjon. Hackere bruker forskjellige teknikker for å utnytte sårbarheter i systemer. Tenk på det som en innbruddstyv som bryter seg inn i et hus for å stjele verdigjenstander.

Eksempel: En hacker finner en svakhet på en nettbutikk sin nettside og bruker den til å få tilgang til kundedatabasen, hvor de stjeler navn, adresser og kredittkortinformasjon.

web-sikker-2
web-sikker-1

Spoofing 📧

Spoofing er som å late som man er noen andre. Tenk deg at noen ringer deg og later som de er en venn for å få informasjon fra deg. I den digitale verden innebærer spoofing ofte å lage falske e-poster, nettsider eller telefonnummer som ser ut som de kommer fra en pålitelig kilde for å lure deg til å dele personlig informasjon.

Eksempel: Du får en e-post som ser ut som den kommer fra banken din, og ber deg logge inn og bekrefte kontoen din. E-posten og nettsiden ser ekte ut, men de er falske, laget av noen som prøver å stjele påloggingsdetaljene dine.

Phishing 🎣

Phishing er en type spoofing som spesielt er rettet mot å få sensitiv informasjon fra deg, som passord eller kredittkortnumre. Det er som fisking, hvor angriperen kaster ut agn (en falsk melding) og håper du 'biter på' ved å gi fra deg personlig informasjon.

Eksempel: Du mottar en e-post som sier at du har vunnet en premie, men for å motta den må du oppgi kredittkortinformasjonen din. E-posten er laget for å lure deg til å gi denne informasjonen til angriperen.

web-sikker-3

Hvordan vet jeg om jeg har blitt hacket? 👩‍💻

Vi vet alle hvor verdifulle ting som ligger på telefonene og pc-ene våre kan være. Her har vi kanskje minner fra barndommen, feriebilder, passord, kvitteringer eller kortinformasjon. Dette vil vi verken at skal komme på avvei eller bli slettet.

Ved å sjekke advarslene under kan du forhindre, redusere skaden og forbedre sikkerheten etter et mulig hackerangrep. 👇

  • Uventede popup-vinduer
    Hvis du opplever en økning i popup-vinduer, spesielt når du ikke bruker nettleseren, kan dette være et tegn på at skadelig programvare er installert på maskinen din.
  • Treg eller uvanlig hastighet
    Et plutselig fall i hastigheten på enheten din, som treg oppstart eller programmer som krasjer, kan bety at en ondsinnet programvare kjører i bakgrunnen.
  • Ukjente programmer
    Hvis du finner programmer installert som du ikke kjenner igjen eller husker å ha installert, kan dette være et tegn på hacking.
  • Endrede passord
    Hvis passordene dine til kontoer eller tjenester plutselig slutter å fungere, eller du får varsler om endringer du ikke har gjort, kan kontoen din være hacket.
  • Økt nettverksaktivitet
    Uvanlig høy nettverksaktivitet når du ikke bruker internett, kan tyde på at data blir sendt fra systemet ditt uten at det er noe du har startet selv.
  • Ukjente innlogginger
    Sjekk aktivitetslogger på kontoer som e-post, sosiale medier og banktjenester. Ukjente innlogginger fra geografiske steder du ikke har vært, kan være et tegn på hacking.
  • Mottak av spam fra din e-postkonto
    Hvis venner og kontakter begynner å motta spam eller phishing-meldinger fra e-postkontoen din, kan det tyde på at kontoen din er kompromittert.
  • Endringer i nettsider og bokmerker
    Hvis hjemmesiden i nettleseren er endret uten din viten, eller bokmerker og nettleserinnstillinger er endret, kan dette være et tegn på hacking.
  • Sikkerhetsvarsler fra antivirusprogrammer
    Hvis antivirusprogrammet ditt finner malware eller gir varsler om mistenkelig aktivitet, bør dette tas på alvor.
  • Utpressing
    Hvis du mottar meldinger som krever betaling for å få tilgang til filene dine eller systemet ditt, har du sannsynligvis blitt infisert med et løsepengevirus.

Tiltak dersom man mistenker hacking

Skann systemet
Kjør en full systemskanning med et oppdatert antivirusprogram eller anti-malware-verktøy

Endre passord
Endre passordene dine til alle viktige kontoer. Gjør dette fra en sikker enhet som ikke er kompromittert.

Aktiver totrinnsbekreftelse
Aktiver totrinnsbekreftelse (2FA) på alle kontoer som tilbyr det for ekstra beskyttelse.
Se oppskrift her.

Sjekk kontoutskrifter
Gå gjennom bank- og kredittkortutskrifter for å identifisere mistenkelige transaksjoner.

Oppdater programvare
Sørg for at alle operativsystemer, programmer og sikkerhetsprogramvare er oppdatert med de nyeste sikkerhetsoppdateringene.

Kontakt profesjonell hjelp
Hvis du er usikker på hvordan du skal håndtere situasjonen, kan det være lurt å kontakte en IT-profesjonell for hjelp.

Informer relevante parter
Gi beskjed til venner, familie og arbeidsgivere hvis du tror at kontoen din har blitt hacket, slik at de kan være på vakt mot mistenkelige meldinger fra deg.

Sikkerhetstips på reise: Slik beskytter du enhetene dine

I dagens digitale verden er det avgjørende å være oppmerksom på de ulike truslene som kan oppstå når man er på reise. Før du drar bør du tenke gjennom hvilke enheter – for eksempel pc-er, mobiler og nettbrett – som er nødvendige å ha med på reisen. Ta kun med enheter som du har behov for, og unngå enheter med sensitive data. Sørg for at enhetene er oppdatert med de nyeste sikkerhetsoppdateringene, og bruk sterke, unike passord samt flertrinnsbekreftelse. Ved å være bevisst på hva du tar med deg, kan du redusere risikoen for datainnbrudd og bedre beskytte personlig informasjon under reisen. 

Slik beskytter du deg mot truslene 

For å holde deg trygg på reise, anbefaler vi disse tiltakene: 

  1. Hold enhetene oppdatert: Sørg for at operativsystemet og alle apper på enheten din er oppdatert. Aktiver automatiske oppdateringer for å holde enheten sikker. 
  2. Bruk sikre passord: Bruk et sterkt passord eller biometriske metoder som fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning for å beskytte enheten din. Sørg for at enheten låser seg automatisk etter en kort periode uten aktivitet. 
  3. Juster personverninnstillingene: Gå gjennom og tilpass personverninnstillingene på enheten din for å begrense hvilke data som deles med apper, nettsteder og tredjeparter. Aktiver posisjonssporing og informasjonskapsler kun når det er nødvendig, og kun for apper du stoler på. 
  4. Bruk trygge nettverk: Unngå offentlige wifi-nettverk når du utfører sensitive aktiviteter som nettbank eller deling av personlig informasjon. Bruk heller mobilnettverket, som er kryptert og gir bedre beskyttelse. Husk også å slå av wifi og Bluetooth når de ikke er i bruk. 
  5. Trygg lading: Lading via USB-porter på offentlige steder kan utsette enheten din for risiko. Unngå å bruke slike porter, eller aktiver «Charge Only»-modus for å beskytte deg mot datainnbrudd. Bruk alltid din egen lader og kabler som blokkerer dataoverføring. 
  6. Vær oppmerksom på phishing: Vær skeptisk til å gi fra deg personlig informasjon over e-post eller tekstmeldinger. Hvis du mottar en melding som ber om sensitiv informasjon, sørg for at avsenderen er troverdig før du svarer eller klikker på lenker. 
  7. Slå av automatisk tilkobling til nettverk: Mange enheter kobler seg automatisk til kjente eller åpne nettverk. Dette kan øke risikoen for at du ved et uhell kobler deg til et ondsinnet nettverk.
Andreas Kleiberg / Hest Agentur
Andreas Kleiberg / Hest Agentur

Hva gjør du hvis enhetene dine blir stjålet eller mistet? 

Hvis pc, nettbrett eller mobil blir stjålet eller mistet, er det viktig å handle raskt. Kontakt din tjenesteleverandør umiddelbart for å blokkere tjenester og endre passord til tilkoblede kontoer. Bruk sporingstjenester som «Finn min iPhone» eller «Finn min enhet» for å lokalisere, låse eller slette innholdet på enheten. 

Les mer om: Sikkerhet på nett

Sikkerhet på nett – hva bør foreldre tenke på?

Sosiale medier og spillkontoer kan inneholde mye privat informasjon som ikke bør komme på avveie. Selv om det først og fremst er kjekt å dele opplevelser og minner med venner og familie, må alle kontoer sees på som en 'verdigjenstand', som man ikke vil at uvedkommende skal få tilgang til.

Praten om sikkerhet på nett bør derfor starte tidlig. Allerede ved 9-10-årsalder har majoriteten av barn egen mobiltelefon (Barn og Medier, 2024). Og mange får tilgang til spillkontoer før det. Her er noen av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å sørge for at barn kan game, surfe og chatte trygt med venner.

 

Totrinnsverifisering – så enkelt, men viktig!

Den første sikringen på telefonen er å ha en skjermlås – og helst en løsning som ikke er så lett å gjette for andre. Som eksempel er det en dårlig løsning å ha et enkelt mønster som må angis på skjermen. Og skjermlåskoden bør heller ikke deles med andre, utenom dere voksne som har ansvar for barna.

De fleste spill og sosiale medier-plattformer har såkalt totrinnsverifisering. I tillegg til passordet som du skriver inn, får du tilsendt en kode på SMS eller e-post.

Dette gjør det mye vanskeligere for uvedkommende å få tilgang til barnets konto.

Lag gode, lange passord

Det er lengden på passordet som gjør det sikkert. I tillegg til at det ikke inneholder egennavn, brukerens fødselsår og så videre. For eksempel er ‘mammaerdenkuleste mye sikrere enn ‘mamma1973#‘ når det kommer til hackerangrep. For barna er det ofte også mye lettere å huske setninger enn passord der de må blande inn tall og symboler.

Er man usikker, så finnes det egne programmer på internett, for eksempel ‘How Secure Is My Password?’ som viser hvor lang tid det tar for en datamaskin å knekke et gitt passord.

Åpen eller lukket profil?

Et annet viktig grep er å begrense hvem som kan ta kontakt i sosiale medier og på spillplattformer. Her hjelper det også å registrere barnets riktige alder, og som eksempel har Roblox, TikTok og Snapchat begrensninger for hvem som kan ta kontakt med unge.

Blant annet kan ikke barn under 16 år motta direktemeldinger på TikTok, og tenåringer kan heller ikke chatte én-til-én med personer som de ikke har i kontaktlisten på Snapchat.

Ellers er det lurt å være obs på om profilen skal være privat eller offentlig. Med en privat profil på TikTok er det kun godkjente følgere som kan se innholdet man legger ut og kommentere på det. I barneskolealder anbefales det også at foreldre godkjenner nye spillevenner før barna legger de til i privat chat og kontaktlister.

På Snapchat kan man dele egen GPS-posisjon på et kart med utvalgte venner og familie, eller ingen i det hele tatt. Det er lurt å ha et bevisst forhold til hvem som kan se hvor man befinner seg.

Andre tips og råd:

  • Sosiale medier-apper og spillplattformer har ofte en foreldrekontroll eller mulighet for å lage en foreldrebruker som har oversikt over en barnebruker. Snapchat har ‘Familiesenteret’ og TikTok har ‘Family pairing’.
  • Lær barna å ikke gå i én-til-én-chat med personer de ikke kjenner. For eksempel ved å flytte samtalen over fra Fortnite til Snapchat.
  • Vær obs på bruk av offentlige nettverk. Å bruke mobildata kan være tryggere enn åpne, offentlige nettverk.
  • Gjør barna obs på falske profiler på sosiale medier som utgir seg for å være politikere, kjendiser og til og med politi.
  • Lær barna å ta skjermbilde dersom det oppstår noe de tror er kriminelt på nett.
  • Det er mulig å ta kontakt med politiets nettpatruljer som finnes blant annet på TikTok og Instagram.
  • Vær en voksen som barna kan snakke med alt om.

Unngå å bli lurt av falske e-poster med kjente merkevarers navn

De fleste av oss stoler på store og kjente merkevarer. Dessverre forsøker svindlere å utnytte dette. Her får du noen råd om hva du kan gjøre for å ikke bli utnyttet av såkalt "phishing".​

Første bud: Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det antakeligvis det. Derfor oppfordrer vi deg til å være kritisk til tilbud og konkurranser - særlig hvis du får beskjed om at du har vunnet i en konkurranse du ikke husker å ha vært med på!

Spør et familiemedlem, en venn eller kundeservice i bedriften som står som avsender dersom du er usikker, og før du trykker på noe. Ikke trykk på linken i e-posten, men skriv heller inn adressen i nettleseren, for eksempel 'www.altibox.no'.

 

Noen tegn på at du er utsatt for forsøk på phishing:

•  Du har fått en link som ser rar ut med en ukjent nettadresse som du aldri har hatt et forhold til. Sjekk den faktiske nettadressen ved å holde musepekeren over linken uten å klikke på den. Denne vil vises nederst til venstre på skjermen.

•  Linker starter med 'http:' i stedet for 'https:'. Enkelt forklart så forteller 's'-en at det ligger et sikkerhetssertifikat på siden det linkes til. De fleste ekte sider har slike sertifikater installert. Ikke klikk på linker som kun har 'http' dersom du ikke er 100% sikker på at disse går til ekte sider.

Dette er ikke en ekte mail fra Altibox.

I mailen over kan det se ut som at Altibox er avsender - det stemmer ikke, og linken virker ekte og trygg - det er den ikke. Vær obs!

•  Du har blitt bedt om å legge inn personlig informasjon (brukernavn og passord) på en link eller nettsted, som utgir seg for å være for eksempel din internett-leverandør.

•  Noen ber deg om å oppdatere kontoinformasjonen din, gjerne et firma du ikke har hatt kontakt med ofte.

•  Du får en ordrebekreftelse på et produkt du aldri har bestilt, mail om at du har vunnet i en konkurranse du ikke har deltatt i, eller beskjed om at et passord er endret selv om du ikke har gjort det

•  E-posten er sendt til en mailadresse du ikke har oppgitt til leverandøren din. Et eksempel kan være at du får en e-post til jobbadressen din, fra en leverandør hvor du vanligvis bruker Gmail-adressen din.

•  Linken i e-posten peker til en annen side enn det teksten tilsier (det kan stå https:// i teksten, og resten av linken kan virke ekte, men om du holder pekeren på linken, får du frem noe helt annet)

•  Trygge organisasjoner bruker ofte navnet ditt i e-poster. Vær forsiktig med e-poster som starter med "Kjære kunde" eller lignende generelle hilsener.

•  Mange utrygge e-poster inneholder grammatiske feil eller merkelige formuleringer. Profesjonelle selskaper pleier å sende godt skrevne e-poster.

•  Vær forsiktig med e-poster som inneholder vedlegg. For eksempel er pdf-er vanligvis trygge, men sjekk alltid godt hvem avsenderen er.

Dette er eksempel på phishing.

I innledningen skrives 'Kunde' med stor forbokstav. De fleste store selskaper gjør grundige korrekturer på grammatikk. I tillegg får du noe gratis. Da skal man alltid være på vakt.

Barn og nettsikkerhet: 8 tips for å begrense skadelig innhold

Halvparten av 13-18-åringer har sett skremmende eller voldelige bilder eller video.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Nesten en av fire 13-18-åringer har sett innhold om selvskading og salg av narkotika.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Tre av ti har sett slåsskamper og fire av ti har sett innhold om hvordan bli veldig tynn.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-3

Halvparten av 13-18-åringer har sett skremmende eller voldelige bilder eller video.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-02

Nesten en av fire 13-18-åringer har sett innhold som selvskading og salg av narkotika.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-1

Tre av ti har sett slåsskamper og fire av ti har sett innhold om hvordan bli veldig tynn.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Må vi bare akseptere at verden har blitt sånn?

Vi kan heldigvis redusere sannsynlighet for – og mengde – skadelig innhold unge utsettes for, sier rådgiver for spill og apper i Barnevakten, Kris Munthe.

Med foreldreinnstillinger og filter kan man begrense denne type innhold (se vår gode samarbeidspartner Barnevakten sine tips lenger nede i saken).

Fullstendig stopp vil vi nok aldri få til. Men vi gir jo barnet sykkelhjelm selv om vi vet at vi ikke kan forhindre alle fall? Mye starter nemlig hos foreldrene, selv om mange kan føle seg maktesløse og mangler oversikt på området, sier Munthe.

Det viktigste er å møte ungdommen på en god og trygg måte, og vise at de kan snakke med oss om vanskelige opplevelser på nett. Her er det viktig å vise at vi også anerkjenner alt det som er positivt i barnas nettliv.

Hva er skadelig innhold?

I bildeprogramloven defineres skadelig innhold som: «Skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende.»

Hva kan voksne gjøre?

Med smarttelefonen sin får barn og unge brått tilgang til en uendelig stor verden, som byr på underholdning, spill og læring, men også risiko.

For et par år siden gjorde vi i Barnevakten et eksperiment der vi logget oss på sosiale medier i rollen som en ung jente på 13. Ikke lenge etter havnet det pornolenker i innboksen vår, forteller Munthe.

Sosiale medier er designet for å få oss til å bruke mest mulig tid på skjermen og algoritmene jobber på spreng for å gi oss mer av det innholdet de tror vi er interesserte i. Til fiktive Sofie (13) trodde Instagram at innhold med tynne og opererte superkjendiser, injeksjoner og tannblekingsreklame var spot on.

Derfor anbefaler vi alle foreldre til å involvere seg når barna oppretter sine første profiler på sosiale medier.

Sjekkliste om du er ny på Instagram eller Snapchat ✍

  • Sett kontoen til privat slik at barna må godkjenne nye følgere.
  • Lær barna å være kritiske til hvem de følger – det vil nemlig påvirke hva de blir eksponert for
  • Sett deg inn i hvilke personvernsinnstillinger som finnes i appen
  • Bruk ‘ikke interessert’-knappen for å redusere uønsket innhold på barnas profil

Sjekkliste om du er ny på Instagram eller Snapchat ✍

Sett kontoen til privat slik at barna må godkjenne nye følgere.

Lær barna å være kritiske til hvem de følger – det vil nemlig påvirke hva de blir eksponert for.

Sett deg inn i hvilke personvernsinnstillinger som finnes i appen.

Bruk ‘ikke interessert’-knappen for å redusere uønsket innhold på barnas profil.

Algoritmene er ikke eneste kilde til skadelig innhold. Venner og andre kan dele innhold, og ja, barnet ditt kan søke opp skadelig innhold selv – bevisst eller ubevisst.

Uansett hva som har skjedd og hvem som har ‘skyld’: vis barnet ditt at det er trygt å fortelle. Det er altfor mange barn som ikke tør å si ifra, sier Munthe.

 

Tips til å forebygge og redusere

Her er tips til noen grep for å forebygge og redusere skadelig innhold på barnas enheter. Husk å tilpasse etter alder og modenhet.

  • Foreldreinnstillinger på mobil, pc og konsoll. Her er det muligheter for å sette sperrer for apper og spill med høy aldersgrense, samt begrensninger for at barn kan chatte med fremmede. I tillegg kan man slå på et nettfilter som begrenser upassende nettsider. På iPhone og iPad heter dette Skjermtid, og på Google-telefoner (Android) heter dette Family Link.

 

  • Foreldreinnstillinger i apper og spill. Spill som Roblox og Fortnite og apper som Youtube, Snapchat, Instagram, Tiktok og Discord har dette. I tillegg til innholdsfilter og andre foreldreinnstillinger får man i noen tilfeller også oversikt over hvem barna følger og kommuniserer med på disse plattformene.

 

  • I noen sosiale medier-apper som Tiktok og Instagram kan man lage egne filtre for innhold som skal lukes bort - for eksempel ved å skrive inn nøkkelord for innhold man vil unngå.

 

  • Mange apper foreslår innhold via algoritmer. Apper som Snapchat, Instagram og Tiktok har en egen ‘ikke interessert-knapp’ som man kan trykke på ved videoer eller bilder. Da vil man fortelle algoritmen at man vil ha mindre av det samme. I Instagram kan man også skjule innhold fra venner uten å måtte blokkere dem helt.

 

  • Oppfordre barna til å si ifra til deg når de ser ugreit innhold på nett. I tillegg kan man bruke rapporter- og blokker-funksjonen for å si ifra til app-utvikleren.

 

  • Lovbrudd som vold, narkotikasalg og trusler kan man henvise videre til politiet. Er man i tvil, kan man kontakte en av politiets nettpatruljer som har tilstedeværelse på blant annet Instagram, Facebook og Tiktok.

 

  • Snakk med barna om ikke å dele skadelig innhold videre med venner og andre, selv om det kan være fristende. Begrens spredningen og si heller fra til en voksen.

 

  • Ta en pause fra mobil og sosiale medier en stund når inntrykkene blir for mange eller for store.

Noen enkle digitale sikkerhetstips i julen

Julen er ikke bare høytid for familiekos og hygge. Det er også høytid for svindelforsøk på nett. Nesten en halv million nordmenn over 18 år har blitt utsatt for svindel eller dataangrep de siste tre årene.

Vi kan alle gjøre mer for å minimere risikoen, og under gir vi deg noen av våre beste tips for trygg ferdsel på nett, i innboks og passordvalg.

🔑 Passord

Tallkombinasjonen '123456' er Norges meste brukte passord. Da sier det seg selv at den versjonen står høyt på svindleres ønskeliste når de jakter på innloggingsinformasjon. Å lage gode og trygge passord trenger ikke være veldig komplisert.

Sjekk vår sikkerhetsekspert Marius sine beste tips til passordhåndtering her.

📨 E-post

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) har laget en strålende oversikt over tanker du bør gjøre deg når du skriver, sjekker og behandler e-poster.

Klikk her for å gå videre til oversikten på NorSIS sin hjemmeside.

👮‍♂️ Tør å varsle og anmelde

Har du først blitt svindlet, må du anmelde forholdet. Dersom forhold blir politianmeldt, kan banker eller operatører bidra til å stanse utbetalinger i størsteparten av tilfellene. I tillegg til at du øker sannsynligheten for at svindelforsøket kan stanses, bidrar anmeldelser til å sette ytterligere fokus på problemet.

Husk at det heller ikke er noen skam å kontakte banken for å sperre kontoer, endre koder eller slette kredittkort.

💻📶📱 Reduser antall wifi-enheter

Hvor mange telefoner, pc-er, høyttalere eller annet har du koblet til wifi-en din hjemme? Sannsynligvis flere enn du trenger. Både robotstøvsugere og panelovner kan være snarveier for hackere og svindlere når de jakter privat informasjon. Koble fra og slett wifi-tilgang for alle enheter du ikke bruker.

Her har du noen kjappe triks til hvordan du kan gjøre livet vanskeligere for hackere.

🔐 Sikre profilene dine i sosiale medier

Sosiale medier er mest sannsynlig det du bruker mest skjermtid på. Flere og flere svindlere retter blikket hit når de er på 'skattejakt'. Dette er våre to beste tips for å begrense faren for spam og svindelforsøk i sosiale medier:

  • Gjør Facebook-profilen din privat. Hvordan du gjør det, kan du lese mer om her. Dette er selvfølgelig et sikkerhetstiltak også i andre sosiale medier som blant annet Instagram.
  • Kontroller annonsepreferansene dine. Disse kan du oppdatere her.
  • Begrens antall grupper du melder deg inn i. Meld deg ut av grupper du ikke er interesserte i dersom andre legger deg til uten at du har bedt om det.

💆‍♀️Hold kontroll på følelsene dine

Lite er sterkere enn 'følelsene' dine. Manipulasjon av disse er nøkkelen til suksess for svindlere. Vær bevisst på dette når du blir bedt om å klikke på linker, legge inn kortinformasjon eller oppgi detaljer via telefon.

Dette er noen av følelsene svindlerne ofte prøver å trigge når de er på jakt etter deg.

📕 En liten regelbok

Og til slutt: En regelbok kan være god å ha på lur.

For de som ferdes i fri natur er 'Fjellvettreglene' og 'Sjøvettreglene' kjente og kjære verktøy for å holde seg trygg. Like viktig kan det være å ha noen 'regler' eller tips som du kan ta med deg i den digitale hverdagen. Våre forslag til kjappe 'regler' finner du her.

Trygt passord på 1, 2, 3!

En undersøkelse publisert tidlig i 2023 viste at 430 000 nordmenn over 18 år har blitt utsatt for dataangrep de siste tre årene. På samme tid sa hele 66 prosent av de spurte at de ikke har byttet passord på de tre siste årene.

Det er en kilde til bekymring, spør du sikkerhetsekspertene. Derfor har vi laget en sjekkliste til deg, som kan gjøre det litt enklere å bytte til trygge passord, som attpåtil kan være enklere å huske!

Er du blant de som bruker navnet på favorittbrusen i passordet ditt? Eller kanskje navnet på barna, gata du bor i, favorittlaget ditt eller en tallrekke? Da er du ikke alene.

Topplista for Norges mest brukte passord er som følger:

  1. 123456
  2. bbbbbb
  3. password

Vi har tatt en prat med vår sikkerhetsekspert Marius Rygg Eikeland som her deler enkle steg til et trygt passord. Bruk sjekklista når du oppdaterer dine passord, da vel!

Bli tryggere på nett

Se vår sikkerhetsekspert Marius Rygg Ekeland sine enkle og konkrete råd for hvordan du lager det perfekte passordet.

Slik blir du tryggere på nett

fasett-lineowren-3300
fasett-lineowren-3300

1. Bytt passord med jevne mellomrom

Ja, vi skjønner, å 'ta runden' for å bytte passord kan være både kjedelig og irriterende. Men det enkle gjøremålet vil gjøre det mye vanskeligere for kriminelle og uvedkommende å få tilgang til dine data og kontoer. Det er sannsynligvis verdt bryet!

2. Dropp gjenbruk

Vi støtter gjenbruk i mange sammenhenger. Men akkurat når det kommer til passord er det variasjon som er stikkordet. Mer å huske - men vi skal straks gi deg et tips som kan gjøre det litt enklere!

3. Lag en setning!    

Før i tiden lærte vi at et passord skulle bestå av tall, store og små bokstaver og gjerne et spesialtegn. Nå er hovedtipset å bruke en setning til passord. En setning som IKKE gir mening. Og snakker du dialekt? Bruk gjerne dialektord i passordet ditt!

En sær setning er både vanskeligere å gjette for andre og gjerne enklere å huske for deg selv.

Noe a la:

'Klokkå sprakk i morgendis'

'Fiskeboll stakk truten i genseren'

eller

'Æventyr spiser gresskar'

...helt teit, men ganske sikkert vanskelig å avsløre.

fasett-lineowren-2879

4. Bruk totrinnsbekreftelse 

Mange steder kan du bruke såkalt totrinnsbekreftelse i påloggingen. Det betyr at i tillegg til passordet ditt får du tilsendt en kode på epost eller telefonen som skrives inn på nettsiden. Aktiver denne typen bekreftelse der det tilbys!

5. Ikke skriv ned passordet på telefonen eller pc-en   

Passordene dine bør ikke leve digitalt. Det finnes likevel unntak slik som egnede passordapper som er frakoblet internett. Likevel råder vi deg til å heller notere passord på en fysisk lapp, dersom det er vanskelig å huske de.

Hvordan kan vi beskytte oss mot svindlere?

Ikke åpne vedlegg eller linker dersom du er usikker på hva det gjelder.

Hold musepekeren over selve linken for å se hvor den egentlig sender deg. Dette ser du ofte nede i venstre hjørne på nettleseren eller Outlook om du er på pc.

Gå til hjemmesiden til leverandøren (for eksempel forsikringsselskapet) ved å skrive inn adressen i nettleseren istedenfor å klikke på linken. Det er kun på offisielle sider du skal logge inn eller oppgi informasjon.

Gjør et Google-søk på tittelen i e-posten du mistenker kan være en svindel.

Spør venner og kjente om de har sett tilsvarende e-poster.

Vær ekstra kritisk i perioder hvor spesielle saker kan være ekstra aktuelle. For eksempel når skattemeldingen kommer, i forbindelse med krig eller andre alvorlige hendelser, samt i forkant av høytider.

andrew-neel-ute2XAFQU2I-1080

Trygg på nett

'Fjellvettreglene' feiret sin 70-årsdag i 2022 etter å ha blitt publisert i bokform i 1952.

Naturlig nok har ikke 'regler' for trygg ferdsel på nett samme fartstid, men her har du noen tips som kan være gode å ta med seg når du surfer på nett, chatter eller leser e-post.

Tilegn deg gode vaner, og finn ut hva som er viktig for nettopp deg i den digitale hverdagen.

Kanskje sitter også du på noen nyttige tips som du kan dele med venner og kjente?