Category Archives: Bedrift

Når samhold og struktur gir rom for fart og frihet

– Stopper nettet, stopper løpet

Når tidtaking, dommere og teknisk komité er avhengige av lynrask dataflyt, må nettverket levere. Og på Klepp gjorde det nettopp det.

– Vi tåler ikke forsinkelse. Hvis nettet går ned, stopper alt – det er som å dra ut kontakten, sier Ove Skårland, presse- og arrangementsansvarlig i Klepp KNA.

For løpsledelsen er stabilt nett selve livsnerven. Samtidig fikk publikum sitt eget gjestenett, slik at de kunne strømme og dele opplevelsen uten å forstyrre driftskritiske systemer.

– Nettet har aldri vært så bra som nå. Alt flyter sinnsykt bra, sier Skårland med et smil.

Ove Skårland.
Ove Skårland.

Et mesterskap med mennesker i sentrum

Bak hjelmer og kjøredresser finner vi unge førere fra hele landet, fra 8 til 24 år. Ifølge arrangøren er gokartmiljøet på Klepp blant de mest inkluderende i norsk idrett.

– Mange av ungdommene som kjører her har falt utenfor annen idrett. Her konkurrerer du mest med deg selv – du bestemmer farten, og blir ikke målt opp mot andre. Det skaper et unikt miljø, sier Skårland.

På startstreken står jenter og gutter side om side – uansett alder eller forutsetninger. Rundt 20 % av deltakerne er jenter, og tallet øker for hvert år.

Rakel Hegglund (6 år)  er for ung til å kjøre NM, men elsker likevel følelsen av fart og lyden fra motoren. Når hun sitter bak rattet og trår til, tenker hun bare én ting: Dette er gøy. Skikkelig gøy. Hun drømmer om å bli tryllekunstner når hun blir stor.

Rakel Hegglund 6 år.
Rakel Hegglund 6 år.

Lokalt ansvar – nasjonal kapasitet

Bak leveransen står Klepp Energi, som i tett samarbeid med Altibox Bedrift, har rigget hele området med fiberbredbånd og Cisco Meraki-løsning.

– Vi har satt opp et eget admin-nett for drift og et separat gjestenett for publikum. Datasikkerheten er ivaretatt, og Wi-Fi-dekningen er god over hele området, forklarer daglig leder Frode Søyland.

For tidtaking og TV-produksjon er det lagt inn redundans både på 4G og ethernet – slik at ingen sendinger går tapt, uansett.

Frode Søyland.
Frode Søyland.

Søyland trekker også frem det lokale ansvaret:
– Vårt marked er her på Klepp, så dette er viktig for oss. Det handler ikke bare om teknologi – det handler om å støtte opp om et mangfoldig og inkluderende motorsportmiljø.

– Den største utfordringen? Å finne passordet til adminnettet, sier Frode med et smil.

Daniel Bjelland 9 år.
Daniel Bjelland 9 år.

Daniel Bjelland (9) møter oss med et stort smil – og blikket til en som vet akkurat hva han vil.

Til daglig bruker han rullestol. Men i gokarten spiller det ingen rolle. Her handler alt om linjer, rundetider og følelsen av å mestre noe fullt og helt.

Han studerer hver sving, justerer detaljer og presser seg selv for å bli bedre. Og når han forteller om drømmen om å kjøre for Red Bull sammen med Max Verstappen, er det lett å se at han mener det.

Fredrik Flood-Engebretsen, med far og farfar.
Fredrik Flood-Engebretsen, med far og farfar.

Fredrik Flood-Engebretsen, norgesmester i JR-klassen 2024, er tredje generasjon fører og kommer fra Sola og kjører for KNA Klepp Motorsport. Løpene han kjører, går stort sett ute i Europa. Der er konkurransen knallhard og nivået skyhøyt. 

– Når du kjører ute, møter du de beste. Hjertet av sporten er i Europa. Skal du nå langt, er det her du må være, sier han. 

Og hvor langt vil du nå da? Svaret kommer kontant:
– Formel 1. Det er drømmen. 

Fredrik ser på oss med glød i blikket, og det er ingen tvil om hvor dedikert han er. Han trener stort sett hver dag, analyserer rundetider med komplekse systemer og jobber tett med pappa, som er mekaniker. Det handler om å bli litt bedre hver dag, terpe på små detaljer sier han med et glimt i øyet. 

Til yngre førere som drømmer om å lykkes, har han et klart råd: – Stol på det du gjør. Ikke tenk på hva de andre gjør. Tren hardt, og ikke gi deg.

Enkle tips for en trygg digital hverdag

I dag tilbyr mange bedrifter stor fleksibilitet i arbeidshverdagen. Vi jobber fra hjemmekontor, hyttekontor – og ofte også på reise. Det gir frihet, men stiller også høyere krav til sikkerhet.

Trusselbildet har nemlig endret seg raskt de siste årene. I 2024 observerte NSM og sektorvise responsmiljøer en økning i phishing-kampanjer, hvor kompromitterte e-postkontoer blant annet ble brukt til fakturasvindel. Dette var blant de mest brukte metodene, skriver NSM i sin Risiko 2025-rapport.

Nye former for angrep gjør det viktigere enn noensinne å ha gode sikkerhetsvaner – uansett hvor du logger deg på.

Trenger du hjelp med datasikkerhet? Få tilbud på sikkerhetspakke >

Fire punkter for å øke datasikkerheten:

cloud_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Bruk sikre, skybaserte tjenester

Ved å benytte skybaserte plattformer som er godt beskyttet, unngår du å lagre viktige filer lokalt på datamaskinen. Det gir bedre sikkerhet – også om enheten skulle bli mistet eller stjålet.

smartphone_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Beskytt mobile enheter

Mobiltelefoner, nettbrett og bærbare PC-er er mer utsatt på reise. Sørg for:

  • Oppdaterte operativsystem og apper
  • Sterke passord og tofaktorautentisering
  • Jevnlig endring av passord
  • Aktivert sporingsfunksjon i tilfelle tap
update_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Hold programvaren oppdatert

Et av de enkleste og mest effektive sikkerhetstiltakene er å sørge for at all programvare er oppdatert.

💡 Oppdater PC, mobil, apper og nettlesere jevnlig – og slå på automatisk oppdatering der det er mulig.

Slik tetter du kjente sikkerhetshull som hackere prøver å utnytte.

security_72dp_302322_FILL0_wght200_GRAD0_opsz48

Bevisstgjør ansatte om truslene

Menneskelig årvåkenhet er fortsatt det viktigste sikkerhetstiltaket. Sørg for at alle ansatte vet hvordan de kan kjenne igjen mistenkelige e-poster eller henvendelser – og vet hva de skal gjøre om de oppdager noe.

💡Gjennomfør gjerne korte påminnelser eller e-læringskurs før ferien starter.

Vi hjelper deg gjerne

Altibox Bedrift tilbyr skreddersydde løsninger som inkluderer:

  • Brannmur
  • Innholdsfiltrering
  • Beskyttelse mot tjenestenektangrep (DDoS)

Ønsker du en trygg og fleksibel arbeidshverdag for dine ansatte? Vi hjelper deg gjerne i gang.

👉 Les mer om våre sikkerhetstjenester her.

Har du en større bedrift?

Kartlegg ditt behov og få et skreddersydd tilbud.

De vanligste formene for nettsvindel – og hvordan Altibox beskytter deg

Phishing ikon

Spoofing – når noen utgir seg for å være en annen

Svindlere sender e-post, SMS eller ringer og later som om de er fra banken, Posten eller en kollega. Målet er å lure deg til å oppgi sensitiv informasjon.

Slik beskytter du deg:

🏠 Sjekk alltid avsenderadressen nøye.
🔗 Ikke klikk på lenker fra ukjente.

Phishing ikon

Phishing – fisking etter passord og data

Phishing er falske e-poster eller nettsider som utgir seg for å være ekte, for å lure deg til å oppgi brukernavn, passord eller kortnummer.

Slik beskytter du deg:

🔐 Bruk tofaktorautentisering der det er mulig.
🛡️ Unngå å bruke samme passord flere steder.

Phishing ikon

Ransomware – låste systemer mot løsepenger

Ondsinnet programvare som låser filene dine og krever betaling for å låse dem opp.

Slik beskytter du deg:

💾 Sørg for sikkerhetskopier av viktige filer.
🔄 Hold systemer og programmer oppdatert.

Phishing ikon

Social Engineering – når mennesker blir inngangsporten

Svindlerne bruker manipulasjon for å få deg til å gi fra deg informasjon eller tilgang.

Slik beskytter du deg:

📋 Ha klare rutiner for deling av informasjon.
👩‍🏫 Gi ansatte opplæring i sikkerhet.

Phishing ikon

Manglende oppdateringer – en åpen dør for svindlere

Hackere utnytter kjente svakheter i programmer og systemer som ikke er oppdatert. Manglende oppdateringer gjør det lettere å trenge inn i nettverket ditt.

Slik beskytter du deg:

🖥️ Oppdater operativsystem, programmer og rutere jevnlig.
⚙️ Bruk automatiske oppdateringer der det er mulig.

Har du en større bedrift?

Kartlegg ditt behov og få et skreddersydd tilbud.

En god pasning kan forandre et liv

Det siste året har Altibox-partnerskapet gjennom å sponse Eliteserien etablert tette samarbeid med norske gatelag. Det har vært inspirerende å komme tettere på dette verdifulle samfunnsprosjektet som du definitivt bør bruke noen minutter på å lese om:

Fra kontorstol til kunstgress

Det hele startet i Fredrikstad i 2011, da ildsjelen Morten Nyborg tok initiativet til å gi mennesker med rusutfordringer noe å glede seg til, og mestre. Svaret ble fotball.

Ett par år senere ble Asker og Stabæk med og ballen begynte bokstavelig talt å rulle. I 2015 ble Fotballstiftelsen etablert. Siden da har initiativet vokst til et landsdekkende løft der alle klubbene i Eliteserien og de fleste i Obos-ligaen har egne gatelag. 

– Gatelagene er et lavterskeltilbud. Det eneste kravet er at man møter nykter. Da bygger man rusfrie timer, som igjen kan bli til rusfrie dager, sier daglig leder i Fotballstiftelsen Arne Knoph. 

Tilbudet drives av klubbene selv – uten vedtak, uten ventetid. Her møter man mennesker med lignende bakgrunn. Mange ruskonsulenter og fagpersoner er også til stede. Men da iført klubbdrakt, ikke dress. Kontoret er byttet ut med kunstgress. 

– De er ikke bare rådgivere lenger, men blir en del av laget. Det gjør noe med relasjonen, tilliten og hele dynamikken. Det må være et samarbeid, forteller Knoph. 

Verdien av å høre til

Selv om fotballen er fellesnevneren, er ikke målet å utvikle toppspillere. Det handler om livsmestring, rutiner og fellesskap. 

– Mange av klubbene tilbyr arbeidstrening ved siden av. Alt fra å vaske drakter til å hjelpe med utstyr. Det gir muligheter. Og små, trygge steg kan gi stor framgang, sier Knoph. 

I løpet av årene har over 1000 deltakere kommet ut i arbeid gjennom gatelagsprosjektet. Bare i 2024 fikk mer enn 300 mennesker en ny sjanse gjennom lønnet arbeid, skole eller arbeidsforberedende tiltak. Ser vi på de siste tre årene, har over 400 av dem gått rett ut i jobb. Og tallene vokser år for år. 

Den første seieren er ofte bare å møte opp. Det å bli sett, hørt og få en rolle. Noen blir også forbilder for andre. Da ser man virkelig verdien av noe så enkelt som et klapp på skulderen eller en hjelpende hånd. 

Flere kommer etter hvert til et punkt hvor de ikke lenger har tid til trening, fordi de er i jobb. Da vet vi at vi har gjort noe riktig. 

Arne Knoph, Fotballstiftelsen.
Arne Knoph, Fotballstiftelsen.
20230613-DSCF3171-ny

Et sosialt løft og en økonomisk gevinst 

Gatelagene gir ikke bare verdi for enkeltmennesker, men også for samfunnet som helhet. I samarbeid med Oslo Economics beregnes den samfunnsøkonomiske gevinsten hvert år. 

– I fjor var gevinsten på 638 millioner kroner. Det inkluderer alt fra lavere helseutgifter til færre fengselsopphold. Bare innen kriminalomsorgen er besparelsen over 36 millioner, sier Knoph. 

Se rapporten her

– Vi er stolte av å ha støttet Eliteserien siden 2017, men ekstra stolte over å bidra til gatelagene, sier Shiraz Abid, direktør for privatmarkedet i Altibox.

Shiraz Abid.
Shiraz Abid.

Eliteserieklubbene som fundament 

Gatelagene drives av klubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen, og rammeverket rundt gjør tilbudet unikt. Deltakerne trener i samme utstyr og på samme baner som A-laget, og spiser lunsj i samme kantine. Det skaper tilhørighet.

– At klubbene åpner dørene på denne måten utgjør en stor forskjell i menneskers liv, sier Knoph.

Les mer om Eliteserien hos Altibox

1DX_2675

Bedrifter med på laget 

Gatelagene samarbeider tett med lokale arbeidsgivere. Det kan være alt fra dugnadsoppgaver til arbeidspraksis og faste stillinger. 

– Noen av våre største suksesshistorier kommer nettopp fra slike samarbeid. Det handler ikke bare om sponsing – men om å se mennesker og åpne døra, sier Knoph. 

– Vi sier ofte at det handler om å slå en god pasning. 

For bedrifter handler det om mer enn samfunnsansvar – det handler om å være en døråpner for noen som har stått utenfor lenge.  

Altibox-avtalen er et godt eksempel gjennom sitt Eliteserie-partnerskap. Flere Altibox-partnere har allerede knyttet bånd til gatelagene lokalt, og har tatt imot både spillere og initiativ med åpne armer. 

– Altibox har virkelig åpnet sitt nettverk for oss. Det gir oss kraft både nasjonalt og lokalt, sier Knoph. 

– Når en så stor aktør viser ekte engasjement, gir det signaler til resten av næringslivet om at dette er noe å støtte.

Neste kamp – og veien videre 

Fotballstiftelsen ønsker å styrke samarbeidet rundt arbeidstrening, særlig i samspill med NAV og lokale bedrifter der gatelagene finnes. Behovet vokser stadig. I Oslo alene er det nå fire fulle gatelag, og i flere av de største byene ser man at ett lag ikke er nok. 

– Vi ønsker at ruskonsulenter og NAV-veiledere i enda større grad møter folk ute på banen. Det skjer noe med relasjonen når man møtes i samme drakt og med fotballsko på bena, og ikke bak en kontorpult. Det handler om å bygge tillit, skape nærhet og være troverdig. Og om å være medmenneske, ikke bare en del av hjelpeapparatet, forteller Arne i Fotballstiftelsen.

Og målet? Å gjøre seg selv overflødige. 

– Men vi vet at vi aldri helt kommer dit. Det kommer stadig nye deltakere. Vår oppgave er den samme: Å bygge en tryggere hverdag – ett rusfritt minutt av gangen. Det er det gatelagene handler om. 

De gir hummeren nytt liv – og publikum får være med på reisen

På idylliske Kvitsøy finnes et helt unikt oppdrettsanlegg – ikke for produksjon og profitt, men for bevaring, kunnskapsdeling og kjærlighet til havet. Kvitsøy Hummerklekkeri gir hummeren en ny sjanse. Med digital drahjelp og fiber fra Lyse får også publikum et unikt innblikk i livet under overflaten.

Bak prosjektet står en god gjeng pensjonister – lune, kunnskapsrike og uendelig engasjerte. Den dagen vi kom på besøk, møtte vi flere av dem. Jan Inge Hansen tok imot oss og viste rundt med smittende entusiasme. Leiv Kåre Pedersen kom tilfeldigvis forbi med hunden sin og ble med på praten. Kjell Normann Håland, lederen for gjengen, delte både innsikt og gode historier. Og selvfølgelig: Kjell Meling – hummerklekkeriets nestor, som har fulgt hummerens liv tett siden 70-tallet.

– Vi aler opp hummer for å slippe den fri igjen. Det vi gjør har ingen kommersiell verdi. Det handler kun om å ta vare på bestanden, sier Meling.

Kjell Meling, nestoren i gruppen, Kjell Normann Håland, leder for gjengen og Leiv Kåre Pedersen, pumpespesialisten.
Kjell Meling, nestoren i gruppen, Kjell Normann Håland, leder for gjengen og Leiv Kåre Pedersen, pumpespesialisten.

Et levende laboratorium – drevet av hjertevarme og frivillighet

Gjennom visningsklekkeriet og museet får både lokalbefolkningen og besøkende følge hummerens liv – fra paring og klekking til utsetting i det fri. Prosjektet har blitt en attraksjon i seg selv, og en viktig del av øyas identitet.

– Vi er en kameratgjeng på rundt 20 frivillige. Det meste her er bygd på dugnad, forteller Jan Inge Hansen fra Kvitsøyopplevelser.

Et moderne resirkuleringsanlegg og stabil vanntemperatur gir optimale vekstforhold for småhummeren. Bestanden har økt siden 90-tallet, og selv om det ikke finnes eksakte tall på effekten, er håpet at innsatsen gjør en forskjell – litt etter litt.

– Når vi setter ut hummerne, er de allerede store nok til å gjemme seg. Derfor velger vi grunne områder rundt Kvitsøy, hvor de lettere finner skjul. Det gir dem en fair sjanse til å overleve, sier Hansen. 

Nå kan alle følge med – året rundt

Tidligere måtte man komme i riktig sesong for å få med seg hummerens utvikling. Nå kan besøkende få hele historien, uansett når de tar turen innom. En ny skjerm, finansiert med støtte fra Lyse, gjør formidlingen enda bedre – og tilgjengelig hele året.

– Skjermen har vært helt avgjørende. Nå kan vi vise hele livssyklusen – fra paring og rogn til klekking og utsetting – også utenom sesong. Folk setter virkelig pris på det, sier Hansen.

Med fiber levert av Altibox Bedrift går alt sømløst – og åpner for nye muligheter innen både formidling og turisme.

– Nå kan vi vise frem både øya og prosjektet på en helt ny måte, sier han.

Mer enn bare hummer

Hummerklekkeriet er et lokalt initiativ med ringvirkninger langt utenfor øya. Det engasjerer forskere, myndigheter og nysgjerrige turister. Og ikke minst: Det gir noe verdifullt tilbake til fellesskapet på Kvitsøy.

– Mange finner både mening og fellesskap her. Ingen står og scroller på mobilen. Her er alle til stede – både de frivillige og de som kommer innom, sier Hansen.

Selve klekkeriet så dagens lys i 2015, men historien begynner mye tidligere. For bak prosjektet står en gruppe ildsjeler med til sammen over fem tiårs erfaring. Med støtte fra kommunen og kunnskap hentet fra både egne erfaringer og studieturer til Skottland, har hummerklekkeriet blitt et levende bevis på hva som skjer når lokalt engasjement får rom til å vokse.

– Vi har ikke så store ambisjoner, annet enn å gjøre det vi kan for hummeren – og for øya vår, sier Meling.

Og kanskje er det nettopp det som gjør prosjektet så verdifullt.

Kjell Meling, nestoren i gruppen.
Kjell Meling, nestoren i gruppen.
IMG_4946-red

Vi heier på de som gjør en forskjell

– Kvitsøy er en av våre eierkommuner – og selv om den er landets minste i areal, rommer den store verdier. Her finner vi blant annet Hummermuseet og det unike Hummerklekkeriet – et lokalt initiativ som ikke bare styrker hummerbestanden, men som også betyr noe for både identitet og fellesskapet på øya, sier Erik Kvia Hansen, administrerende direktør i Lyse Marked.
– Vi i Lyse har bidratt til å få på plass en infoskjerm, slik at gjengen i klekkeriet kan formidle kunnskap til både turister og skoleklasse året rundt.

Vi heier på ildsjelene på Kvitsøy, og er glade for at tjenestene våre kommer til slik nytte!

Erik Kvia Hansen
Erik Kvia Hansen

Har du en større bedrift?

Kartlegg ditt behov og få et skreddersydd tilbud.

Sandefjord Golfklubb satser digitalt: – Dårlig nett er ikke et alternativ

Bak kulissene i en moderne klubb

Siden åpningen i 2010 har Sandefjord Golfklubb vokst til å bli en av regionens mest aktive, med medlemmer fra 10 til 93 år. Det krever sitt – også digitalt.

– For oss er nettilgang like viktig som velstelt gress, sier daglig leder Vanja Montgomery.

Etter pandemien har klubben opplevd stor pågang. For mange er dette et fristed – et sted der man kan senke skuldrene og være sammen, sier Ronny Larsen, markeds- og sponsoransvarlig i klubben.

Ronny Larsen, Sandefjord Golfklubb og Claus Fevang Vidum, Sandefjord Bredbånd.
Ronny Larsen, Sandefjord Golfklubb og Claus Fevang Vidum, Sandefjord Bredbånd.

En digital hverdag som bare virker

Tidligere førte tregt nett til både frustrasjon og tapte inntekter. Nå er situasjonen snudd på hodet.

– I dag har vi full dekning på hele anlegget. Det bare fungerer – og vi slipper å tenke på det, sier Ronny.

Nettet brukes til alt fra sikkerhetskameraer og alarmer til booking og utleie av utstyr. Med opptil 250 spillere innom daglig er stabilt nett helt avgjørende.

– Hvis nettet ryker, stopper driften opp umiddelbart, sier Vanja.

Bedrifter velger golf for samarbeid og samhold

Klubben er blitt en attraktiv arena for bedrifter som ønsker teambuilding i grønne omgivelser. Klubbhus og bane brukes til kurs, møter og arrangementer.
– Når vi har besøk, må alt fungere. Dårlig nett er ikke et alternativ, sier Ronny.

Fiberløsningen fra Sandefjord Bredbånd er skreddersydd for klubbens behov. Hele bygget og utvalgte uteområder er dekket, og nettverket er dimensjonert for store arrangementer.

– Vi har etablert egne nett for administrasjon, medlemmer og besøkende. Det sikrer både ytelse og trygghet.

Claus Fevang Vidum, salgs- og markedssjef i Sandefjord Bredbånd.

Et slag av gangen – og en vei tilbake

Klubben tar også et tydelig samfunnsansvar gjennom prosjektet Ett slag av gangen (ESAG) – et lavterskeltilbud for mennesker med bakgrunn i rus, kriminalitet, psykiske utfordringer og utenforskap. Her brukes golfbanen som en arena for mestring, fellesskap og ny retning i livet.
– Vi har rundt 25 faste deltakere. For mange er dette et sted å finne struktur, tilhørighet og håp. Noen har blitt rusfrie som følge av fellesskapet de opplever her. Det sier alt om hvor viktig slike tilbud er – både for den enkelte og for samfunnet som helhet, forteller Vanja.

Turneringer og besøk til og fra andre klubber er en viktig del av prosjektet, og tilbudet er svært godt mottatt – både lokalt og nasjonalt.

Lokal verdi, langvarig effekt

Valget av Sandefjord Bredbånd som samarbeidspartner handler ikke bare om teknisk kapasitet – men også om relasjoner og tilgjengelighet.

– Vi ønsket en aktør som kjenner oss – og som stiller opp når det trengs. Det får vi her, sier Ronny.

Claus Fevang Vidum utdyper:

– Vi har lang erfaring med fiberbredbånd til næringslivet i 'fjor’n', og kjenner behovene godt. Kombinasjonen av lokal tilstedeværelse og teknisk kompetanse gir trygghet for kundene – og rask hjelp når det trengs.

Samarbeidet har hatt stor betydning. – Vi anbefaler dette til andre klubber og bedrifter. Fiberløsningen fra Sandefjord Bredbånd har gitt oss en ny hverdag, avslutter Vanja.

Har du en større bedrift?

Kartlegg ditt behov og få et skreddersydd tilbud.

Fra lakksko til surfebrett – når tekonlogi muliggjør ekte opplevelser

– Vi ser en forandring i folk fra de ankommer til de drar. Når noen reiser herfra i flippflopper etter å ha kommet i lakksko, vet vi at vi har gjort noe riktig, sier Hanne Strøm Larsen mens vårsola lyser opp ansiktet.

Hanne Strøm Larsen
Hanne Strøm Larsen

Med dinglende øredobber, jeans og blazer sitter hun henslengt foran det gamle flotellet som ble til Boretunet - og fikk Klepp kommunes byggeskikkpris i 2022. Larsen forlot tech-bransjen til fordel jærsk sjøluft og 'nesten litt utenlandsk stemning.'

Boretunet har tatt sjumilssteg fra mislykka hostell til bærkraftig, kreativ og inspirerende multibedrift, fra gründerne (og kompisene) Andre Gilje og Per Arne Zahl åpnet dørene i 2019. Miksen av surfende direktører, og skoleelever som forvandler havplast til linjaler og blomsterpotter, har noe til felles: Mestringsfølelse.

Bak den avslappede stemningen og adrenalinfylte aktivitetene ligger en viktig grunnmur: stabilt fibernett, sikker wifi og nesten 100% oppetid med Altibox Bedrift-tjenester fra Klepp Energi. For når gjestene skal flytte arbeidsdagen sin ut til havgapet, må teknologien sitte.

- Hvis nettet går ned midt under en hackathon eller en konferanse, er det full krise. Heldigvis har vi en partner som kjenner oss, kjenner området - og som sørger for at vi alltid er på, sier Strøm Larsen.

BOretunetFaest-1-8-1-scaled-1-1024x684
20250319_131016

Teambuilding med saltvann i håret - og stabil wifi i ryggen

– Å håndtere seg selv i havet gir en mestringsfølelse som ikke kan matches inne i et møterom, sier Hanne.

Teambuilding i havgapet er nemlig mer enn lange powerpoints og stive møter. Her får deltakerne kjenne på ekte mestring – på surfebrettet, på stranden og sammen med kollegaene sine.

– Vi ser en helt annen samhandling etter en dag på stranden. Folk som knapt kjente hverandre før, klemmer hverandre farvel i flipflopper dagen etter.

Før magien skjer i bølgene, må alt fungere bak kulissene. På Boretunet sørger Altibox-fiber fra Klepp Energi og en skreddersydd wifi-løsning for at både ansatte og gjester har sømløs tilgang – til møter, surfebooking, prosjektorer og strømming.

– Vi har skjermer, høyttalere, mikrofoner – mange blir overrasket over hvor moderne fasilitetene våre er. Men det viktigste er at det bare fungerer, sier Hanne.

Når bærekraft blir en naturlig del av opplevelsen

Når hostel-ideen ikke funket i de jærske sanddynene tenkte gründerduoen Gilje og Zahl nytt. Inspirert av Nordic Ocean Watch og med ønske om å ta vare på naturen rundt, ble ideen til havplastfabrikken født. Og i kjent stil når gutta får en idè var veien til handling kort.

- Vi kjøpte en smeltemaskin fra Østerrike - og nå tar vi med hundrevis av skoleelever - og de bedriftene som vil - på strandrydding, før vi omgjør plast til nyttige redskaper som blomsterpotter, frisbees og linjaler.

– Vi ville ta vare på miljøet rundt oss, spesielt havet vi er så avhengige av. Havplastfabrikken ble et naturlig steg for oss, sier Gilje.

Flere bedrifter har valgt å kombinere konferanse med en havplast-workshop – en annerledes teambuilding som både inspirerer og utfordrer.

Andrè Gilje, gründer.
Andrè Gilje, gründer.
Andrè Gilje, gründer.
Andrè Gilje, gründer.

Lokale røtter, lokal teknologi

For Boretunet er det viktig å samarbeide med folk som forstår både naturen, nærmiljøet og gjestene.

– Vi ønsker å bruke lokale leverandører. Vi vil at de skal bruke oss, og vi bruker dem. Derfor var Klepp Energis Altibox Bedrift-tjenester et naturlig valg, sier Strøm Larsen.

– De vet hvem vi er når vi ringer. De stikker til og med innom for en drøs innimellom. Den tryggheten betyr mye.

Med Altibox-fiber til hele området og personlig oppfølging fra Klepp Energi, kan Boretunet levere opplevelser i verdensklasse – uten å bekymre seg for at teknologien svikter.

Har du en større bedrift?

Kartlegg ditt behov og få et skreddersydd tilbud.

DIPS effektiviserer helsevesenet: – Nedetid er ikke et alternativ.

- Min største frykt er at vi ikke har stabile og tilgjengelige systemer for å yte support og støttetjenester til sykehusenes IKT-organisasjon og egeneide system- og driftsleverandør.

Dag Morten Brandt Rasmussen er IT- og driftssjef i DIPS, Norges ledende leverandør av e-helsesystemer. Nå sitter han konsentrert med armene i kryss og hodet lett tippet forover. Han snakker rolig, reflektert og det er lett å høre at han brenner for jobben sin.

Han smiler når han tenker på historien. Det skjedde i Norge, det startet lokalt. Og over årene har det vokst til et livsviktig tek-eventyr.

- Dette er kode med mening, sier Rasmussen.

Dag Morten Brandt Rasmussen, IT- og driftssjef i DIPS.
Dag Morten Brandt Rasmussen, IT- og driftssjef i DIPS.

Hvordan DIPS bidrar til å digitalisere helsevesenet med stabilt nettverk og IT-sikkerhet

Vi skal til Bodø på 80-tallet. I kjelleren på Nordlanssykehuset møtes en gruppe ildsjeler. Nå skal det bli slutt på pasientinformasjonen på papir. Det er tidkrevende, lite effektivt og sårbart for feil.

IT-avdelingen består av to personer. De er sikre på at pc-er i nettverk kan brukes til å løse sykehusets oppgaver svært kjapt. Og de har rett. Etter kort tid blir oppgaver som innskriving av pasienter, sengepostrutiner, medisinsk registrering av diagnoser og tjenester, sentralbord- og poliklinikkrutiner digitalisert. I 1992 blir DIPS journalsystem implementert på Nordlandsykehuset, og sakte men sikkert sprer de gode erfaringene seg og systemet tas i bruk av flere andre norske sykehus.

Fra et IT-prosjekt i en sykehuskjeller til en av Norges viktigste teknologileverandører. DIPS sitt journalsystem er utviklet i tett samarbeid med helsepersonell – men uten et stabilt nettverk kan kritiske situasjoner oppstå.

To personer ser på stort ark med degisnskisse 1

Hvorfor DIPS trenger høy oppetid og pålitelig nettverk 24/7

DIPS sin visjon er å være en muliggjører – en aktør som tilrettelegger for teknologisk utvikling i helsevesenet. Når pandemien traff, var det blant annet DIPS som sikret at helsepersonell kunne håndtere smittesporing digitalt.

For å sikre at systemene alltid fungerer optimalt, har DIPS valgt Altibox Bedrift-partner Signal som sin teknologileverandør. Med tre av fire helseregioner på kundelisten må DIPS sin infrastruktur være skalert til å tåle trykk. Selv om det er sykehusene selv som drifter systemet, er kontinuerlig oppetid viktig for at DIPS skal kunne levere supportsystemet kundene trenger, til enhver tid.

- Hadde vi hatt mer nedetid, hadde vi byttet leverandør for lenge siden. Men Signal og Altibox Bedrift har bevist gang på gang at de er en robust og stabil partner, sier Rasmussen.

DIPS leverer programvaren som holder helsevesenet i gang – inkludert til verdens tredje største sykehus. Her må systemene fungere i sanntid, alltid.

-  Kapasitet er viktig, men tilgjengelighet er alt. Hvis nettet går ned, stopper alt, sier Rasmussen.

- DIPS skal effektivisere helsevesenet. Pasientsikkerhet er i fokus i alt det vi gjør, forteller Rasmussen.

Hele 1 av 5 DIPS-medarbeidere har helsefaglig bakgrunn. Kombinasjonen av tung IT-kompetanse og tung helsefaglig kompetanse er suksessformelen.

B0171892

Slik sikrer Signal og Altibox Bedrift robust nettverk for DIPS

DIPS har fått Altibox Bedrift-tjenester fra Signal i mange år. Grunnen? Høy oppetid, robust sikkerhet og en tilgjengelig partner som kjenner behovene deres inn og ut.

- Vi kaller dem ikke en leverandør, men en partner. Forskjellen er at vi sitter mye tettere på de tekniske ressursene. Vi slipper å gå gjennom første- og andrelinjesupport – vi kommer rett til tredje. De kjenner oss, de kjenner systemene våre, og de kan feilsøke umiddelbart, sier Rasmussen.

- Signal og Altibox Bedrift er ekstremt tilpasningsdyktige. De kan til og med gjøre endringer i interne systemer for å møte våre behov. Det gir oss en enorm trygghet, sier Rasmussen.

Sterkt partnerskap for høy oppetid og rask support

- DIPS kan ringe meg direkte. Vi er lette å få kontakt med, og de vet at vi forstår behovene deres, sier Ove Andre Knutsen, senior serviceingeniør for Altibox Bedrift.

Han jobber tett med DIPS for å sikre at nye leveranser og konfigurasjonsendringer blir gjort raskt og effektivt. Alt fra overvåkning og feilsøking skjer i sanntid, slik at DIPS kan opprettholde høyest mulig oppetid.

- Det er behagelig å jobbe med noen som er teknisk oppegående og vet hva de snakker om. DIPS vet at vi gjør alt vi kan for å sikre at systemene deres alltid er oppe og kjører, sier han.

Rasmussen i DIPS setter også stor pris på å ha funnet en teknologipartner med lokal kunnskap.

- Mette i Oslo kan tro det er bare en time fra Bodø til Tromsø, men vi vet hvor krevende infrastruktur kan være i Nord-Norge. Det er en av grunnene til at vi har valgt en lokal partner som kjenner utfordringene våre og kan sikre høy stabilitet der det trengs mest, forklarer Rasmussen.

Vil du vite mer om hvordan Altibox Bedrift kan sikre din bedrift høy oppetid og skreddersydde løsninger? Sjekk her >

Ove Andre Knutsen.
Ove Andre Knutsen.

Har du en større bedrift?

Kartlegg ditt behov og få et skreddersydd tilbud.

Slik sparer kommunen og innbyggerne penger med IoT-tjenester

Med tusen installerte vannsensorer i måneden siden 2023 har antall fjernavleste vannmålere i Trondheim kommune vokst til over 25.000. Til slutt skal de telle 60.000 sensorer med IoT-tjenester fra Altibox Bedrift - installert for å skape bedre tjenester for innbyggerne, spare kostnader for både privatpersoner og kommunen, og unngå at vann sløses på grunn av lekkasjer.

- Vi ønsker at innbyggerne skal få et like tett forhold til vann- som strømforbruket, som over tid vil gi store besparelser for kommunen, skriver prosjektleder i Trondheim kommune, Trym Sandblost, på LinkedIn.

Tidlig feilretting og mer effektiv tidsbruk

I 2021 lanserte kommunen pilotprosjektet med smarte vannmålere som gir automatisk avlesning og mindre feil. Øyvind Lauvås, som ledet pilotprosjektet, fant mange fordeler med løsningen.

- Innbyggerne får en mer rettferdig og forståelig faktura og kan få varsel hvis det er mistanke om lekkasje, beskriver han til vannfakta.no.

Ved analyse av nattforbruket skal lekkasjer avdekkes, og hver enkelt innbygger skal med tiden få en mer detaljert forbruksbeskrivelse. Automatisk avlesning luker bort manuelle feil som oppstår når målerne skal leses av personlig, meldes og registreres av varme hender.

'Resultatet er at vi bruker mindre tid og ressurser på feilretting, og kan fokusere mer på ting som kommer innbyggerne til gode.'

sier Trym Sandblost, prosjektleder, til vannfakta.no.

Svein Erik-ny

'Lekkasjer, unøyaktige målinger og sløsing koster både innbyggere og kommunene dyrt.'

Senior rådgiver på IoT-tjenester, Svein Erik Rønning Mikkelsen, forklarer nytten av vanninsikt-tjenesten.

Det handler altså både om å fjerne unødig, kostnadskrevende arbeid, unødige CO2-utslipp og å levere bedre tjenester til innbyggerne.

- Kall det gjerne bærekraftig, sier Sandblost i et intervju med vannfakta.no.

Vil la innbyggerne påvirke regningen

Her til lands er det slik at hver kommune selv bestemmer hvordan vann og avløpstjenester betales. I noen kommuner betaler alle abonnenter lik vann- og avløpsavgift, mens andre beregner summen ut fra boligens areal. Så er det Trondheim da, hvor kundene får betale for vannet de faktisk bruker.

- Systemet er rettferdig og abonnenter som ønsker å spare penger kan gjøre det, gjennom mer bevisst bruk av vann.

Vannfakta.no

I fremtiden er målet at kundene skal kunne velge om de vil motta en månedlig faktura på vannforbruket, dersom de ønsker det.

Når vårblomstrene spirer og belegningssteinen skal spyles, når plenen skal vannes i stekende sommeruker eller barna vil bade timevis i sprederen... Når tallene meldes inn til kommunen på vinterstid er det fort glemt, og dermed vanskelig å hva man skal justere på for å få regningen til å krympe til neste gang.

Det er langt enklere å få et bevisst forhold til vannforbruket når en for oversikten over hvor mye en har brukt, og hva en skal betale månedlig.

- Vi så at kunnskapen disse smarte målerne gir har verdi for andre enn bare fakturaavdelingen, for eksempel til lekkasjesøk, beskriver Sandblost til Vannfakta.no.

Kommunen estimerte i 2020 at ledningsnettet lekker i underkant av 30 prosent av det produserte forbruksvannet. Målet er å redusere lekkasjen så mye som mulig.

Da vannmålerne ble innført, i tillegg til aktiv lekkasjekontroll, kom resultatet; forbrukskurven flatet ut.

- Betaling ut fra forbruk gir også et incentiv til å reparere lekkasjen din, sier Sandblost til vannfakta.no.

Kilder: vannfakta.no, trondheim2030.no, forskning.no og LinkedIn.

Vi hjelper med å finne en passende løsning

Svein Erik-ny

En bedre arbeidshverdag: Slik får du stabilt nett i hele lokalet

De fleste bedrifter i dag er helt avhengige av stabilt nett for å gjennomføre arbeidsoppgavene sine på en effektiv måte. Nettet kan fungere sømløst og viske ut landegrenser slik at bedrifter for eksempel kan bli verdensledende fra ei lita bygd på Vestlandet, eller gründere kan sitte i kjelleren på et murbygg fra 1800-tallet og printe dokumenter i toppetasjen.

Men om nettet er ustabilt, blir ofte humøret det samme.

May Linn - laptop ved peisen
Foto: Line Owren

Men jeg har jo fiberbredbånd?

Fiber, 5G, hybridfiber, bredbånd, internett, nett... Kjært barn har mange navn, og alt det der. I følge tek-eksperten bør man alltid velge fiber, som har nesten ubegrenset kapasitet og rekkevidde. Det er fort gjort å 'skylde på' fiberkabelen og at det må være noe feil med forbindelsen inn til lokalene hvis nettet er ustabilt. Men en kablet tilkobling alene er som regel ikke nok i en arbeidshverdag hvor det meste skjer på skjerm og man forflytter seg rundt i lokalene. Da trengs det et stabilt trådløst nett (wifi) i tillegg.

Hvis nettet på din arbeidsplass er lynraskt i respesjonen, men sliter i møterommet der innerst i den gangen til høyre, ligger årsaken som regel i nettverksustyret som brukes: Ruteren. Og antall wifi-punkter.

Møterom - Elise og Bjarne
Foto: Line Owren

Hvor mange wifi-punkt trenger du?

Første steg til stabilt nett i hele lokalet er kartlegging. Både vegger, etasjer, bygningsmaterialer og utforming av lokalet spiller inn på wifi-signalet. Er det et eldre bygg med tykke murvegger? Sitter de ansatte spredt eller samlet? Hvilke oppgaver er det som skal løses digitalt? Er det mye teams-møter og presentasjoner?

Når behovet er avdekket plasseres wifi-punktene strategisk rundt om i lokalene, slik at nettet blir stabilt der det trengs - enten lokalene er på 120 eller 1200 kvadratmeter.

Les mer om Altibox Bedrifts wifi-tjeneste >

Med stabilt nett i hele lokalet er det vel ingen unnskyldninger igjen for å ikke ta bedriften til nye høyder? Lykke til!

Ønsker du et skreddersydd tilbud på Altibox Bedrift-tjenester? Prøv vår steg-for-steg guide for å avdekke ditt behov for bredbånd, wifi og sikkerhetstjenester. Ellers kan du fylle ut skjemaet under, så tar vi kontakt. 😊