Category Archives: Digital inkludering

Søk om støtte til tilrettelagt gaming

Vi har alle ulike forutsetninger og forskjellige behov. Gaming gir en unik mulighet for å inkludere alle barn og unge, uansett forutsetning. Det er en organisert aktivitet som bidrar til et sosialt fellesskap. 

Eksempler på hva klubber kan søke støtte til:

  1. Utbedring av inngangsparti: ramper, dører, elektronikk/lamper eller annen utbedring av inngangsparti.  
  2. Kommunikasjon/synlighet: skilting og synlighet av klubbtilbud. Dette kan være både digitalt og fysisk. For eksempel fysiske plakater/skilt eller digital informasjon som når ut til målgruppen.  
  3. Tilrettelagt gaming-utstyr: Hev og senk-pulter, accessible gaming controllere.  

Søknadsfrist

Søknadsfrist 7. juni 2025.

 E-sport Alliansen + Altibox

Vi ønsker at flest mulig barn og unge skal få anledning til å game i trygge omgivelser. Dette gjøres ofte gjennom organiserte tilbud, og derfor har vi opprettet Altibox-fondet hvor e-sportklubber kan søke om midler. Fondet er opprettet gjennom vårt samarbeid med E-sport Alliansen, og tilbudet er tilgjengelig for klubber som tilbyr et breddetilbud innenfor e-sport.

Søknadskriterier

  • Klubben din må være medlem av E-sport Alliansen. Det er gratis å bli medlem. Du finner kriteriene for å bli medlem her: styringsdokument. 
  • Krever sluttrapport etter gjennomføring. Mal til sluttrapport som skal brukes finner du her. 
  • Ved tilrettelegging forutsettes det at det foreligger grunneieravtaler som omfatter tiltakene. 
  • Du kan søke om midler til inntil 55.000 kr.

Råd til tryggere bruk av sosiale medier og spill

Under webinaret som vi hadde i samarbeid med Barnevakten og Forbrukrrådet den 11. februar 2025, kom det flere spørsmål fra foreldre om tryggere bruk av sosiale medier og spill. Her er svar på noen av spørsmålene som foreldrene hadde:

  1. Hvilke sosiale medier og spill er verst for barn og unge?
  2. Har gjør man når barna har kjøpt noe ved uhell på nett
  3. Hvordan kan man unngå reklame i spill?
  4. Hvordan kan foreldre sammen hindre at barna opplever utrygghet på nett?

1. Hvilke sosiale medier og spill er verst for barn og unge?

De aller største sosiale mediene samler inn data fra brukerne sine. Dette er blant annet for å vise reklame og algoritmestyrt innhold. Og de verste selger data videre til andre parter.

Man bør være særlig obs på apper som har adresse og datalagring utenfor EU og USA. Men heller ikke apper og spill som eksisterer innenfor disse grensene er nødvendigvis gode på personvern (som du ser er det nesten umulig å være helt sikker).

Våre råd er derfor å:

  • sjekke ut hvilke muligheter man har i den enkelte app for å velge best mulig personverninnstillinger. For eksempel om man kan slette data som er lagret i appen eller velge hvem som kan se innholdet du deler.
  • unngå å gi appen tillatelse til visse funksjoner som GPS, kontaktliste, alle bilder og så videre fra telefonen.
  • søke på nett og lese anmeldelser og omtaler før barna får tilgang til en ny app eller et spill.
  • prøve litt selv eller høre med andre foreldres erfaringer.

Det finnes dessverre ikke noen godkjent-liste. Men man kan bli klokere ved å sette seg inn i aldersmerkingen til appen og sjekke hvilken aldersgrense utvikleren har gitt for appen.

Man kan også følge politiets nettpatrulje i sosiale medier. Det er en fin arena både for å ta kontakt med nettpatruljen for å få råd og til å holde seg oppdatert på apper man helst bør unngå.

 Barnevakten + Altibox

Altibox samarbeider med Barnevakten for å bidra til at barn og unge får en bedre digital hverdag gjennom å bruke mediene på en trygg og bevisst måte.

2. Hva gjør man når barna har kjøpt noe ved uhell på nett?

I de fleste tilfeller når man skal handle noe i app-butikken eller spillbutikken på spillkonsollen, så må foreldre legge inn et bankkort. Det sammenlignes med å gi barna lommepenger til å handle i butikken. Dessverre har man da ingen angrerett eller krav om å få pengene tilbake.

Våre råd er derfor å:

  • prøve å ta kontakt med spillbutikkene som App Store (Apple), Google Play (Google) og spillkonsollenes spillbutikker. De er ofte imøtekommende dersom uhellet er ute og det er verdt et forsøk å spørre. Men det er ikke sikkert at man får hele summen tilbake og særlig ikke om kjøp ved uhell skjer flere ganger.
  • opprette foreldrekontoer og barnekontoer på mobil og spillkonsoll. Da kan man digitalt tillate eller nekte barnets kjøpsforespørsler.

3. Hvordan kan man unngå reklame i spill?

Tydeligst reklame finner man ofte i gratisspill. Det kan være mobilspill som pauser spillingen med å vise reklame eller lenker. Mange spill, også kjøpte spill, har indirekte reklame. Det kan hende at man i bilspill kjører en Ferrari som viser logo og reklame på sidene, eller at man i et fotballspill ser reklame langs stadion. Eller at en kjent artist eller filmstudio samarbeider med et spill for å vise innholdet sitt på noe vis.

Du kan:

  • betale for å bli kvitt all eller delvis reklame i noen gratisspill. Ofte har spill som man må betale for mindre reklame.
  • betale en månedspris i Apple og Google sine egne abonnementer slik at barna får tilgang til en hel del apper og spill som er fri for reklame og kjøpemuligheter.

4. Hvordan kan foreldre sammen hindre at barna opplever utrygghet på nett?

  • Be skolen om å ha mobil- og spillbruk på agendaen på foreldremøtene allerede fra første klasse. Kanskje kan man også lage noen felles avtaler og rammer.
  • Det kan også lønne seg å sjekke ut påstander med to-tre andre foreldrepar i klassen. Som for eksempel i tilfeller der barna sier at alle har den og den appen og spillet.
  • Andre temaer man kan snakke om er pengebruk, inkludering av andre i klassen også på nett og om man skal lage rammer for felles offline-tid.

Her legger vi ut nye webinarer om du også vil delta neste gang:

Barn og medier 2024: En oppsummering

Mobiltelefon har blitt allemannseie og andelen barn med egen mobil har vært nokså stabil siden 2016. Over ni av ti barn (9-11 år) oppgir å ha egen mobiltelefon, ifølge undersøkelsen Barn og medier 2024 fra Medietilsynet.

I årets undersøkelse ble barna også spurt om synspunkt på egen mobilbruk. Nesten 1 av 3 barn (9-18 år) sier at de bruker for mye tid på mobilen. Rundt 6 av 10 foreldre mener også det samme om sin egen mobilbruk.

Venter med Tiktok, Snapchat og Instagram

Blant niåringene er det drøye halvparten som sier at de er på sosiale medier. For elleveåringene er det syv av ti som er på sosiale medier. Samtidig er det en nedgang på de største sosiale medie-plattformene siden 2020.

Blant 9-11-åringene:

54 prosent var på Tiktok i 2020, 20 prosent er der i 2024

44 prosent var på Snapchat i 2020, 26 prosent er der i 2024

18 prosent var på Instagram i 2020, 5 prosent er der i 2024

Om undersøkelsen

'Barn og medier' er en undersøkelse som gjennomføres av Medietilsynet. 2024-undersøkelsen er klar og kan leses i sin helhet her. 

Altibox samarbeider med Stiftelsen Barnevakten for en bedre digital hverdag for barn og unge.  I denne artikkelen har de oppsummert høydepunktene fra 'Barn og medier 2024' for oss.

Sjekk gjerne våre andre artikler som er skrevet i samarbeid med Barnevakten.

Altså er det stadig flere som venter med å logge seg på de store sosiale medier-plattformene. Nedgangen gjelder også for 12-14-åringene. En del barn er også kritiske til sin egen bruk av sosiale medier, og dette er omtrent på nivå med forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2022.

Blant 9 – 18-åringene sier:

Nesten 4 av 10 at de bruker for mye tid på sosiale medier

Omtrent 1 av 4 mener at sosiale medier fører til at de ikke får nok søvn

28 prosent skulle ønske at de kunne logge av sosiale medier oftere

Gaming øker

Selv om mange flere venter med Snapchat og Tiktok, så gamer omtrent 3 av 4 barn i alderen 9-18 år i en eller annen form. Når det gjelder spillene som spilles så er det ikke noen store endringer fra år til år. Fortsatt er Fortnite, Roblox og Minecraft på topp. Rundt 45 prosent av barn (9-18 år) spiller Roblox, mot 31 prosent i 2022. Det er særlig en økning blant 12-16-åringene. Flere er også på spill og andre apper som Zoomerang (12 prosent av 9-18-åringerne) og Youtube som har Youtube Shorts (83 prosent av 9-18-åringerne).

Andre populære spill som kommer opp i undersøkelsen, er Brawl Stars, EA Sports FC (tidligere FIFA), og GTA for guttenes del, Toca Boca og Minecraft blant de yngste jentene og SIMS blant de eldre. Her kan du lese mer om spillene som barna spiller.

Barna selv opplever gaming som sosialt, men omtrent en av fem gutter (13-16 år) sier at de ofte får stygge kommentarer når de spiller. Rundt en av ti jenter i alderen 9-10 år og 15-16 år opplever å ofte få stygge kommentarer når de spiller.

Omtrent halvparten av gutteforeldrene (9-16 år) mener også at barna bruker for mye tid på spilling.

Her finner du tips til å håndtere ukultur i barnas gaming.

3 av 4 barn i alderen 9-18 år gamer i en eller annen form

3 av 4 barn i alderen 9-18 år gamer i en eller annen form

Tenåringer ser skadelig innhold

Det er en liten økning i andelen tenåringer (13-18 år) som har sett skadelig innhold på nett.

Over halvparten har sett skremmende eller voldelige bilder og filmer. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden 2022.

Nesten en av fem har sett innhold som handler om måter å være svært tynn på – noe som var likt i 2022.

Litt over en av tre har sett innhold om selvskading. Her er det en liten økning på 3 prosentpoeng siden 2022.

Rundt 4 av 10 har opplevd stygge kommentarer, men til kontrast har syv av ti aldri opplevd mobbing på nett.
Her kan du også lese om noen grep som reduserer mengden skadelig innhold i barnas apper.

Har foreldre kontroll på foreldrekontroll?

Mange apper, spill og digitale dingser som barn og unge bruker kan begrenses med foreldreinnstillinger, for eksempel for kjøp, uegna innhold, kommunikasjon med fremmede og tidsbruk.

Det er mest vanlig å bruke foreldreinnstillinger blant de som har 9-10-åringer:

Over 7 av 10 har begrensninger for hva barnet kan kjøpe

Nesten 7 av 10 begrenser hvilke apper og spill barnet kan laste ned

Litt over halvparten begrenser nettsider som barnet kan besøke

Omtrent samme andel begrenser hvem barnet kan kommunisere med på nett

4 av 10 foreldre 'sporer' også barna digitalt ved å se barnets posisjon på et kart. For eksempel via Hvor er-appen på iPhone eller Snap-kartet. Og for barn opp til 12 år, har over 6 av 10 foreldre sjekket barnets meldinger og bildedelinger. Omtrent samme andel har også sjekket barnets nettleserhistorikk.

Her kan du finne guider til å sette opp foreldreinnstillinger på barnas dingser.

Foreldre opplever å ha god oversikt

Godt over 9 av 10 foreldre sier at de har svært eller ganske god oversikt over barnas mediebruk når barna er 1-4 år.
Ved 13-14-årsalder er det litt over 7 av 10 som sier det samme. Og mange opplever også det motsatte, altså at de har svært dårlig oversikt over barnas mediebruk:

Rundt en av ti mener å ha svært dårlig oversikt når barna er 9-10 år

Andelen er økt til to av ti når barna er 13-14 år

Litt under tre av ti mener dette når barna er 15 – 16 år

Tidligere undersøkelser har også vist at det blir vanskeligere å henge med når barna blir eldre. Ta gjerne en titt på denne saken om tips til samtaler med barna om livet på nett.

Fem spill som du kan gruse barna i 🎮

Så klart handler det å spille med barna aller mest om å ha det gøy, skape relasjoner og engasjere seg i noe som er viktig for mange unge. Og en foreldreundersøkelse fra Blå Kors og Ipsos viser at mange voksne er positive til barnas spilling:

  • Nesten 7 av 10 foreldre opplever at de kjenner godt til innholdet i spillene som barna spiller.
  • Litt over 6 av 10 forelde er positive til dataspill.
  • Og omtrent samme andel mener at mye tid brukt på dataspill ikke bare er negativt.

(Blå Kors/Ipsos, 2023. Foreldre til barn i alderen 0 – 18 år).

Men for noen er det å ta i en spillkonsoll som å sette sammen et møbel – uten manual. Hvor skal man starte, hva trenger man og hvordan? Her er Barnevaktens tips til fem spill som også du kan mestre – og som vil gi større innsikt i barnas spillhverdag.

Bli med på webinar om Roblox

Torsdag 21. november kl. 21-22 inviterer vi i samarbeid med Barnevakten til gratis webinar. Her kan du lære mer om hvordan du kan gjøre spillet, Roblox, tryggere for barna dine.

web-spill5

Hinderløyper på Roblox

Ja, du leste riktig. Roblox. Mange barns favorittspill og noen foreldres verste mareritt. Men visste du at du kan spille et parti sjakk med barna, drifte en restaurant sammen eller løpe over hinderløyper i Super Mario-stil i dette spillet?

Roblox er nemlig ikke bare ett spill, men en plattform som gir tilgang til mange ulike typer spill. Et slags Netflix for spill med andre ord. Alt du og barna trenger er en Roblox-konto og en mobiltelefon. Om du foretrekker større skjerm kan du også spille Roblox på en spillkonsoll eller datamaskin.

Et tips er å søke på Roblox etter spill og interesser som du kanskje liker ellers. Her finner du nemlig alt fra fotballspill til butikker som kan driftes.

Se også Barnevaktens kjappe video om hvordan man kommer i gang med og faktisk spiller Roblox.

Anbefalt aldersgrense på Roblox er «foreldreveiledning» fra PEGI. Altså at foreldre bør sette seg inn i spillet og veilede barna dersom de skal spille spillet. Rett og slett fordi noen spill er merket med alle aldre, 9+ eller 13+ år og inneholder chat. Foreldre kan velge innstillinger som begrenser chat og spill med høy aldersmerking. Roblox er gratis, men inneholder kjøpemuligheter.

web-spill4

Bilfotball med Rocket League

Om man liker fotball eller biler, ja kanskje en kombinasjon av begge – da er Rocket League et glimrende alternativ. Her spiller man fotball på lag med tre mot tre spillere. I stedet for fotballsko kjører man radiostyrte biler.

For å komme i gang trenger man en spillkonsoll eller en datamaskin. Men man kan spille flere på en og samme skjerm, så her trenger man ikke flere spillmaskiner i hus.

Dessuten tilpasser spillet seg etter eget nivå ved å matche spilleres ferdighetsnivå med motstandernes. Så man må ikke være knallgod i starten for å mestre konseptet.

Se også Barnevaktens kjappe video om hvordan man kommer i gang med og faktisk spiller Rocket League.

Anbefalt aldersgrense på spillet er 3 år fra PEGI. Det betyr ikke at treåringer behersker spillet, men at det ikke er noe skremmende eller upassende i spillet. Spillet er gratis, men inneholder kjøpemuligheter.

web-spill3

Eventyrslott eller byer i Minecraft

Mange barn elsker Minecraft. Og spillet kan best sammenlignes med å ha et blankt lerret eller et tomt rom – og en eske som aldri går tom for Lego-klosser.
For å komme i gang må man riktignok kjøpe spillet. Men man trenger bare en mobiltelefon eller en spillkonsoll og stabil nettilgang. Da kan man spille sammen og bygge i vei. Kanskje kan man bli enige med barna først om hva man skal bygge. Eller konkurrere om hvem som lager beste versjonen av et bygg?

Se også Barnevaktens kjappe video om hvordan man kommer i gang med og faktisk spiller Minecraft.

Anbefalt aldersgrense på spillet er 7 år fra PEGI. Dette på grunn av mild vold og noen skumle elementer. Spillet inneholder også kjøpemuligheter..

web-spill2

Full rulle i Flåklypa Grand Prix

Flåklypa Grand Prix er blitt en del av den norske folkesjelen og noen husker kanskje dataspillet som ble laget tidlig på 2000-tallet. For tre år siden kom det en ny versjon til Nintendo Switch og pc som gir familier et herlig gjensyn og opplevelse av billøp og Reodor Felgen, Solan Gundersen og Ludvig. Her kan man sette seg inn i selveste Il Tempo Gigante og kjøre for å nå førsteplassen!

I tillegg til 'hovedspillet' er det en rekke minispill som passer for hele familien. For å komme i gang må man kjøpe en versjon av spillet til pc eller Nintendo Switch. Flere kan spille på en og samme skjerm, så man trenger ikke å kjøpe flere utgaver av spillet.

Anbefalt aldersgrense på spillet er 3 år fra PEGI.

web-spill-1

Herlig eventyr med Snusmumrikken og Mummidalen

Tove Janssons historier om Mummitrollet trenger kanskje ingen nærmere introduksjon. Og hvorfor ikke oppleve det fantastiske universet i et levende og interaktivt format som spill?

Kun én kan spille om gangen i dette spillet som finnes til pc og Nintendo Switch, men kanskje kan den voksne være engasjert på sidelinjen, eller som hjelper når ting går litt i stå. Spillet treffer både voksne som selv har vokst opp med bøkene, samt nye og yngre målgrupper som blir introdusert til konseptet for første gang.
For å komme i gang må man kjøpe en versjon av spillet til pc eller Nintendo Switch.

Anbefalt aldersgrense på spillet er 3 år fra PEGI.

Sikkerhet på nett – hva bør foreldre tenke på?

Sosiale medier og spillkontoer kan inneholde mye privat informasjon som ikke bør komme på avveie. Selv om det først og fremst er kjekt å dele opplevelser og minner med venner og familie, må alle kontoer sees på som en 'verdigjenstand', som man ikke vil at uvedkommende skal få tilgang til.

Praten om sikkerhet på nett bør derfor starte tidlig. Allerede ved 9-10-årsalder har majoriteten av barn egen mobiltelefon (Barn og Medier, 2024). Og mange får tilgang til spillkontoer før det. Her er noen av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å sørge for at barn kan game, surfe og chatte trygt med venner.

 

Totrinnsverifisering – så enkelt, men viktig!

Den første sikringen på telefonen er å ha en skjermlås – og helst en løsning som ikke er så lett å gjette for andre. Som eksempel er det en dårlig løsning å ha et enkelt mønster som må angis på skjermen. Og skjermlåskoden bør heller ikke deles med andre, utenom dere voksne som har ansvar for barna.

De fleste spill og sosiale medier-plattformer har såkalt totrinnsverifisering. I tillegg til passordet som du skriver inn, får du tilsendt en kode på SMS eller e-post.

Dette gjør det mye vanskeligere for uvedkommende å få tilgang til barnets konto.

Lag gode, lange passord

Det er lengden på passordet som gjør det sikkert. I tillegg til at det ikke inneholder egennavn, brukerens fødselsår og så videre. For eksempel er ‘mammaerdenkuleste mye sikrere enn ‘mamma1973#‘ når det kommer til hackerangrep. For barna er det ofte også mye lettere å huske setninger enn passord der de må blande inn tall og symboler.

Er man usikker, så finnes det egne programmer på internett, for eksempel ‘How Secure Is My Password?’ som viser hvor lang tid det tar for en datamaskin å knekke et gitt passord.

Åpen eller lukket profil?

Et annet viktig grep er å begrense hvem som kan ta kontakt i sosiale medier og på spillplattformer. Her hjelper det også å registrere barnets riktige alder, og som eksempel har Roblox, TikTok og Snapchat begrensninger for hvem som kan ta kontakt med unge.

Blant annet kan ikke barn under 16 år motta direktemeldinger på TikTok, og tenåringer kan heller ikke chatte én-til-én med personer som de ikke har i kontaktlisten på Snapchat.

Ellers er det lurt å være obs på om profilen skal være privat eller offentlig. Med en privat profil på TikTok er det kun godkjente følgere som kan se innholdet man legger ut og kommentere på det. I barneskolealder anbefales det også at foreldre godkjenner nye spillevenner før barna legger de til i privat chat og kontaktlister.

På Snapchat kan man dele egen GPS-posisjon på et kart med utvalgte venner og familie, eller ingen i det hele tatt. Det er lurt å ha et bevisst forhold til hvem som kan se hvor man befinner seg.

Andre tips og råd:

  • Sosiale medier-apper og spillplattformer har ofte en foreldrekontroll eller mulighet for å lage en foreldrebruker som har oversikt over en barnebruker. Snapchat har ‘Familiesenteret’ og TikTok har ‘Family pairing’.
  • Lær barna å ikke gå i én-til-én-chat med personer de ikke kjenner. For eksempel ved å flytte samtalen over fra Fortnite til Snapchat.
  • Vær obs på bruk av offentlige nettverk. Å bruke mobildata kan være tryggere enn åpne, offentlige nettverk.
  • Gjør barna obs på falske profiler på sosiale medier som utgir seg for å være politikere, kjendiser og til og med politi.
  • Lær barna å ta skjermbilde dersom det oppstår noe de tror er kriminelt på nett.
  • Det er mulig å ta kontakt med politiets nettpatruljer som finnes blant annet på TikTok og Instagram.
  • Vær en voksen som barna kan snakke med alt om.

Vinn penger til klassekassen

Å begynne på ungdomsskolen er spennende tid, og nervene er til å ta og føle på i skolegården. For de som allerede kjenner mange, er det viktig å inkludere de som ikke gjør det. Et enkelt HEI kan utgjøre en stor forskjell.

MOT jobber hver dag for å skape inkluderende kulturer blant ungdom, barn og voksne. De ser at dette hei-et, som virker så enkelt, kan ofte virke nesten er fraværende. Samtidig erfarer MOT at steder med en god hei-kultur gjør noe med folk. Slike steder setter med en gang standarden for at her inkluderer vi. Her blir du sett. Derfor har de satt fokus på dette enkle ordet, og at vi gjør det i forbindelse med skolestart og etter ferien er ingen tilfeldighet.

«Sier du HEI, sier du mer enn du tror» ❤️ Hvilken dag er du med på å lage for andre? Løft blikket og se de rundt deg, det skal så lite til – men kan bety så utrolig mye.

Vi trekker 3 heldige klasser som vinner 10.000 kroner hver*

Kriterier for å delta:
1. Konkurransen gjelder ungdomsskoleklasser fra 8.-10. klasse.
2. Dere velger selv hvilken aktivitet dere vil gjøre for klassen deres. Målet er å styrke samholdet!

Fristen for å delta er 12. august. Etter fristen vil vinneren få beskjed på e-post.

Takk for at du vil gi klassen en positiv start på skoleåret!

OM SAMARBEIDET

1,5 millioner mennesker bruker Altibox hver dag. Da er det viktig for oss at nettet er et godt sted å være. Derfor samarbeider vi med MOT - for å inspirere barn, ungdom og foreldre til å sette trygge og viktige grenser i det som kan fremstå som en grenseløs digital hverdag. 

Hva foreldre bør vite om KI

Kunstig intelligens kan være til stor hjelp både privat, på skolen og i jobbsammenheng. Som regel er det aldersgrense 18 år i vilkårene, men en del barn er ikke helt ukjent med å bryte aldersgrenser på nettet, så det kan hende ditt barn allerede har interessante samtaler med en kunstig intelligens eller to.

Men først: Hva er KI?

Kunstig intelligens (KI) eller AI (Artificial Intelligence) som det også kalles, er tilgjengelig gratis på nettet fra ulike leverandører. Du kan få hjelp til å formulere tekster, oversette, skape kunstige bilder, lage referater og mye, mye mer.

Enklere KI-er har eksistert i flere tiår, men i 2022 kom den kunstige intelligensen ChatGPT som er som en superhjerne som har lest «halve internett» og som kan svare på all verdens spørsmål. Den kan også oversette, lage sangtekster og svært mye annet.

Kan bli en kunstig venn

KI-ene er gjerne programmert til å være høflig og støttende, den svarer deg på en menneskelig måte og oppfører seg som en god venn. Da kan det være fristende å dele personlig informasjon for å få råd og tips. Og det bringer oss til et viktig råd: Ikke fortell hemmeligheter til KI-en. I gratisversjonene på nettet bruker nemlig KI-ene det du skriver til å lære seg selv opp. Du vet ikke hvor informasjonen havner.

I for eksempel Googles kunstige intelligens Gemini kan til og med ansatte lese hva du skriver, for å lære hvordan de kan forbedre den.

Noen eksempler på kunstig intelligens

ChatGPT. Leveres av selskapet OpenAI hvor Microsoft har investert milliarder av kroner.
Siri, som du finner i telefoner fra Apple.
Gemini fra Google.
Cortana er en KI-basert personlig assistent på Microsoft-enheter.
Midjourney lager bilder.
Freepik lager bilder.
My AI i Snapchat.

Ikke tro alt du hører (leser)

Ikke lenge etter at ChatGPT ble tilgjengelig for oss alle, begynte skandalene å komme. Noen ba den om å lage en liste over norske helter, og da satte den en terrorist på listen. ChatGPT fantaserte også frem fakta som slett ikke var fakta.

Utviklerne jobber stadig med å forbedre teknologien. Men noen ganger går det aldeles galt – Googles versjon ble til og med rasist i noen uker.

Samtidig kommer det nye KI-er på markedet, men det er ikke etablert nøytrale virksomheter som kan fortelle folk flest noe om kvaliteten på KI-ene.

Litt tryggere i skolen

Flere kommuner har begynt å kjøpe inn KI til elevene. Når kommunene leier inn KI til skolene slik at elevene kan boltre seg med den i timene, lover gjerne leverandøren å ikke hente persondata fra elevene. Å bruke ChatGPT på skolen virker derfor tryggere enn å bruke det hjemme.

Læreren kan ikke ta en snarvei og be elevene bruke gratisversjoner av KI på nettet, for der er aldersgrensen i vilkårene som regel 18 år og gratisversjonene samler også inn persondata.

Etisk filter er ikke barnefilter

Hver KI er preget av hva den har lest av bøker og nettsider og hvordan utviklerne har rangert tekstene etter viktighet. I tillegg har utviklerne lagt inn etiske regler slik at KI-en ikke røper for eksempel oppskrift på mord og bomber.

Det er viktig å forstå at et etisk filter ikke er det samme som et barnefilter. Google holder på å utvikle et tenåringsfilter for sin KI, men enn så lenge finnes det ingen på markedet. Skoler kan lage chatboter eller 'snakkevinduer' med regler som kan gjøre samtalene litt tryggere for barn. Dette vil kunne stoppe mer innhold enn et etisk filter, men noe fullverdig barnefilter finnes ikke per nå.

Fem råd til foreldre om kunstig intelligens

1. Ikke røp hemmeligheter til KI-en, det gjelder både deg og barnet.
2. Prøv kunstig intelligens selv, så vet du hvordan de virker.
3. Enkelte skoler lar elevene benytte KI. Sett deg inn i hva ledetekst er og skolens pedagogiske kjøreregler for bruk av KI.
4. Fortell barnet at KI-er kan lyve, være rasist, diskriminere eller være preget av kulturen til utviklerne.
5. KI er et fantastisk verktøy og kan være veldig nyttig, men teknologien er fremdeles noe umoden, vær oppmerksom under bruk.

Lykke til!

TikTok-profil Tobias Becs om livet på nett

Jubelen stod i taket da den tidligere verdensmesteren sammen med MOT Norge gjestet gymsalen tidlig i mars. Besøket var spandert av Altibox, med digital inkludering som tema.

Jeg tror det er skikkelig viktig å bevisstgjøre ungdommene om at de kan ta egne valg.

Det sa MOT-ambassadør Tobias Brandal Busæt (32) etter showet på Hinna. Kåret til verdens beste fotballtrikser og med tre Guiness-rekorder på merittlista, lever han av hobbyen han litt tilfeldig kom over som 13-åring med fete Pepsi-reklamer som rullet over skjermen med Ronaldinho og Beckham som gjorde kule triks på tv-en. Nå har han mer enn 200 reisedager i året verden rundt – men denne torsdagen gikk ferden til Stavanger.

- Jeg vil være en person som kan vise at de kan gå sin egen vei, tørre å ta egne valg og være en støttespiller for de som har lyst til å satse på noe som kanskje er litt annerledes.

Og på Hinna møtte han nysgjerrighet og god stemning blant publikum. Til ungdommene har han et viktig budskap:

- Det er du som kan bestemme om du skal gi etter for press, eller velge det som er riktig for deg. Jeg vil få ungdommene til å tenke over hvorfor de gjør det de gjør.

Og denne dagen var fokuset livet på nett. En vesentlig del av de unges hverdag.

becs4
becs1
becs2

Ti timer på skjerm!?

Ti timer ble tallet som benket siste elev i salen da MOTs Tore Sandnes ba alle reise seg før han talte fra 1 til 2 og helt opp til ti timer skjermtid per dag, før hele salen landet i setene sine. De fleste satte seg ned et sted rundt seks-tallet.

- Altibox gir hundretusener av nordmenn tilgang til høyhastighets internett. Da er det viktig for oss at det er et godt sted å være, og derfor samarbeider vi med MOT, sier Helene Tendenes Matre, merkevareansvarlig i Altibox.

Fra scenen på Hinna delte Tobias åpenhjertig sine erfaringer om valg, prioriteringer, og hvor viktig det er å inkludere og være greie med hverandre – også på nett.

- Sørg for at alle er med. I grupper og chatter for eksempel. Sender du en kul video til kompiser; send den til alle, ikke kun til noen, oppfordret han.

Etter showet stimlet nysgjerrige ungdommer rundt profilen, viste triks og slo av en prat. De var fornøyde med en litt annerledes skoletime.

- MOT har endra klassen

Ida og Julie (15), begge 10. klassinger, er en del av første kull som har vært gjennom nesten hele MOT-programmet siden skolen ble en del av opplegget høsten 2021. De mener selv at MOT har endret klassemiljøet på positivt vis.

- Det er mer inkludering. Og folk tør å si fra mer enn før når noe ikke er greit, sier Julie.

- Jeg føler MOT har gjort noe med oss. Vi har vokst som personer i tillegg til å ha blitt eldre, liksom, legger Ida til.

Læring for livet

Eivind Birkeland Hansen er en av flere som formidler MOT på Hinna. Han har vært gjennom økta om digital inkludering i flere klasser, og ser at elevene kjenner seg igjen i problemstillinger og utfordringer som blir belyst der.

- Med dette opplegget tror jeg ungdommene ubevisst utvikler seg til å bli mer bevisste på hvordan de kan håndtere ting. At de kanskje tenker litt mer over at de selv sitter med makten til å ta gode valg for seg selv og blir flinkere til å inkludere andre.

Han ser at MOT-øktene utgjør en forskjell for ungdommene.

- Jeg ser at elevene bruker verktøyene MOT gir dem. De bærer dem med seg og jobber nok med det inni seg, tror han.

Sammen for en bedre hverdag

Internett kan på mange måter beskrives som en grenseløs verden.

- Med MOT Norge og stiftelsen Barnevakten på laget håper vi å nå ut til både barn, ungdom og foreldre i innsatsen for å gjøre nettet til et tryggere og bedre sted å være, sier Helene Tendenes Matre, merkevareansvarlig i Altibox.

Mens MOT er tettest på ungdom, er Barnevakten til stede med en kunnskapsbank på nett, webinar og foredrag, for å dele muligheter, anbefalinger og råd knyttet til livet på nett.

- Hvert år deler vi ut foredrag til skoler om viktige tema i regi av MOT og Barnevakten. Både skoler og foreldre skriker etter kunnskap, og vi får fantastiske tilbakemeldinger for de som er heldige å stikke av med premien, forteller Matre.

Her ser du oversikt over aktuelle webinar og aktive konkurranser der du kan vinne foredrag fra Altibox i regi av MOT eller Barnevakten.

Ida og Julie
Ida og Julie

Barn og nettsikkerhet: 8 tips for å begrense skadelig innhold

Halvparten av 13-18-åringer har sett skremmende eller voldelige bilder eller video.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Nesten en av fire 13-18-åringer har sett innhold om selvskading og salg av narkotika.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Tre av ti har sett slåsskamper og fire av ti har sett innhold om hvordan bli veldig tynn.

 

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-3

Halvparten av 13-18-åringer har sett skremmende eller voldelige bilder eller video.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-02

Nesten en av fire 13-18-åringer har sett innhold som selvskading og salg av narkotika.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

hero-skadelig-1

Tre av ti har sett slåsskamper og fire av ti har sett innhold om hvordan bli veldig tynn.

Kilde: Barn og Medier, 2022.

Må vi bare akseptere at verden har blitt sånn?

Vi kan heldigvis redusere sannsynlighet for – og mengde – skadelig innhold unge utsettes for, sier rådgiver for spill og apper i Barnevakten, Kris Munthe.

Med foreldreinnstillinger og filter kan man begrense denne type innhold (se vår gode samarbeidspartner Barnevakten sine tips lenger nede i saken).

Fullstendig stopp vil vi nok aldri få til. Men vi gir jo barnet sykkelhjelm selv om vi vet at vi ikke kan forhindre alle fall? Mye starter nemlig hos foreldrene, selv om mange kan føle seg maktesløse og mangler oversikt på området, sier Munthe.

Det viktigste er å møte ungdommen på en god og trygg måte, og vise at de kan snakke med oss om vanskelige opplevelser på nett. Her er det viktig å vise at vi også anerkjenner alt det som er positivt i barnas nettliv.

Hva er skadelig innhold?

I bildeprogramloven defineres skadelig innhold som: «Skildringer i bildeprogram som kan virke følelsesmessig opprivende eller kognitivt forstyrrende for mindreåriges velbefinnende.»

Hva kan voksne gjøre?

Med smarttelefonen sin får barn og unge brått tilgang til en uendelig stor verden, som byr på underholdning, spill og læring, men også risiko.

For et par år siden gjorde vi i Barnevakten et eksperiment der vi logget oss på sosiale medier i rollen som en ung jente på 13. Ikke lenge etter havnet det pornolenker i innboksen vår, forteller Munthe.

Sosiale medier er designet for å få oss til å bruke mest mulig tid på skjermen og algoritmene jobber på spreng for å gi oss mer av det innholdet de tror vi er interesserte i. Til fiktive Sofie (13) trodde Instagram at innhold med tynne og opererte superkjendiser, injeksjoner og tannblekingsreklame var spot on.

Derfor anbefaler vi alle foreldre til å involvere seg når barna oppretter sine første profiler på sosiale medier.

Sjekkliste om du er ny på Instagram eller Snapchat ✍

  • Sett kontoen til privat slik at barna må godkjenne nye følgere.
  • Lær barna å være kritiske til hvem de følger – det vil nemlig påvirke hva de blir eksponert for
  • Sett deg inn i hvilke personvernsinnstillinger som finnes i appen
  • Bruk ‘ikke interessert’-knappen for å redusere uønsket innhold på barnas profil

Sjekkliste om du er ny på Instagram eller Snapchat ✍

Sett kontoen til privat slik at barna må godkjenne nye følgere.

Lær barna å være kritiske til hvem de følger – det vil nemlig påvirke hva de blir eksponert for.

Sett deg inn i hvilke personvernsinnstillinger som finnes i appen.

Bruk ‘ikke interessert’-knappen for å redusere uønsket innhold på barnas profil.

Algoritmene er ikke eneste kilde til skadelig innhold. Venner og andre kan dele innhold, og ja, barnet ditt kan søke opp skadelig innhold selv – bevisst eller ubevisst.

Uansett hva som har skjedd og hvem som har ‘skyld’: vis barnet ditt at det er trygt å fortelle. Det er altfor mange barn som ikke tør å si ifra, sier Munthe.

 

Tips til å forebygge og redusere

Her er tips til noen grep for å forebygge og redusere skadelig innhold på barnas enheter. Husk å tilpasse etter alder og modenhet.

  • Foreldreinnstillinger på mobil, pc og konsoll. Her er det muligheter for å sette sperrer for apper og spill med høy aldersgrense, samt begrensninger for at barn kan chatte med fremmede. I tillegg kan man slå på et nettfilter som begrenser upassende nettsider. På iPhone og iPad heter dette Skjermtid, og på Google-telefoner (Android) heter dette Family Link.

 

  • Foreldreinnstillinger i apper og spill. Spill som Roblox og Fortnite og apper som Youtube, Snapchat, Instagram, Tiktok og Discord har dette. I tillegg til innholdsfilter og andre foreldreinnstillinger får man i noen tilfeller også oversikt over hvem barna følger og kommuniserer med på disse plattformene.

 

  • I noen sosiale medier-apper som Tiktok og Instagram kan man lage egne filtre for innhold som skal lukes bort - for eksempel ved å skrive inn nøkkelord for innhold man vil unngå.

 

  • Mange apper foreslår innhold via algoritmer. Apper som Snapchat, Instagram og Tiktok har en egen ‘ikke interessert-knapp’ som man kan trykke på ved videoer eller bilder. Da vil man fortelle algoritmen at man vil ha mindre av det samme. I Instagram kan man også skjule innhold fra venner uten å måtte blokkere dem helt.

 

  • Oppfordre barna til å si ifra til deg når de ser ugreit innhold på nett. I tillegg kan man bruke rapporter- og blokker-funksjonen for å si ifra til app-utvikleren.

 

  • Lovbrudd som vold, narkotikasalg og trusler kan man henvise videre til politiet. Er man i tvil, kan man kontakte en av politiets nettpatruljer som har tilstedeværelse på blant annet Instagram, Facebook og Tiktok.

 

  • Snakk med barna om ikke å dele skadelig innhold videre med venner og andre, selv om det kan være fristende. Begrens spredningen og si heller fra til en voksen.

 

  • Ta en pause fra mobil og sosiale medier en stund når inntrykkene blir for mange eller for store.

Skjermtid til glede og forferdelse

Skjermtid har blitt et mye brukt ord i språket vårt. Ja, kanskje misbrukt til og med. For er ikke ofte kvalitet viktigere enn kvantitet?

Skjermtida kan jo brukes på (skremmende) mye forskjellig. Gaming bidrar i beste fall til læring, logisk tenkning og samarbeid – og i verste fall til hets og mobbing. Er ikke to timer med mestringsfølelse bedre enn én time brukt på noe som bryter man ned?

DETTE er noe som engasjerer både oss, MOT Norge og Stiftelsen Barnevakten. Derfor har vi inngått et samarbeid. Vi ønsker å få foreldre til å reflektere over og engasjere seg i HVA barnet gjør på skjerm, ikke bare hvor lang skjermtida er. Det viktigste er hvordan barnet har det.

Én ting vi har gjort, er derfor å lage filmer som viser to tilsynelatende like situasjoner. Like for foreldrene, i alle fall. Situasjonene viser seg å være smertefullt forskjellige. For hva vet vi, sånn egentlig?

Se første historie med to ulike utfall her:

Se andre historie med to ulike utfall her: